Katolisismen står sterkt i Italia. Samtidig skaper islam politisk debatt. Religion spiller fortsatt en tydelig rolle i italiensk samfunn og politikk.
Italia regnes som et av Europas mest katolske land. Rundt 80 prosent av befolkningen sier at de er katolikker. Det tilsvarer om lag 46 millioner mennesker og gjør landet til det største katolske i Europa.
En viktig forklaring er av historisk karakter. Både Vatikanstaten og Den hellige stol ligger i Roma. Byen ble sentrum for Den katolske kirke allerede på 100-tallet. Paven bor fortsatt i Vatikanet og har stor innflytelse. Om lag 75 prosent av italienerne sier at de har et positivt syn på ham.
Katolisismen var statsreligion fra 1929 til 1984. Selv om det ikke lenger er tilfelle, er båndene sterke. Skattebetalere kan gi 0,8 prosent av inntekten til Den katolske kirke gjennom en ordning som kalles «åtte promille»-ordningen. Religionsundervisning tilbys i offentlige skoler, og mange av kirkens høytider er offisielle fridager.
Katolske verdier i politikken
Katolske verdier brukes ofte i politiske debatter, særlig om abort, likekjønnet ekteskap og assistert befruktning. Statsminister Giorgia Meloni sa i en tale i 2019:
– Jeg heter Giorgia, jeg er mor og jeg er kristen.
Uttalelsen viser hvordan tilknytningen til kristendommen kan brukes som argumenter i valgkampen. Italia har for eksempel ikke åpnet for likekjønnet ekteskap, men har siden 2016 tillatt sivile partnerskap.
Les også: Franske senatorer vil stramme inn: Krever forbud mot hijab og strengere kontroll mot islamisme
Samtidig er oppslutningen om kirken i tilbakegang. Bare 20 prosent går til messe minst én gang i måneden. Tilliten til kirken som institusjon ligger på rundt 45 prosent. Nedgangen er særlig tydelig blant unge kvinner. I 2024 sa bare 33 prosent av italienske kvinner under 30 år at de var katolikker – mot 66 prosent for ti år siden.
I 2025 feires det katolske jubileumsåret, som holdes hvert 25. år. Temaet er håp. Vatikanet venter over 30 millioner besøkende, og Roma har gjennomført store oppgraderinger i byen.
Islam og politisk strid
Muslimer utgjør ikke mer enn 3 til 5 prosent av befolkningen, og har de siste fire tiårene økt på grunn av immigrasjon og Italias historiske tilknytning til Albania. Det bor ca. tre millioner muslimer i Italia, én million av dem er italienske statsborgere. Mange har bakgrunn fra Nord-Afrika, Albania, Somalia og Bangladesh.
Islam er ikke offisielt anerkjent av staten. Det finnes ingen formell avtale slik Den katolske kirke har med staten. Derfor får ikke muslimske trossamfunn tilgang til «åtte promille»-ordningen.
Bare et fåtall moskeer er offisielt godkjent. Det finnes mer enn tusen uoffisielle bønnelokaler i landet. I 2024 vedtok parlamentet en lov som åpner for å stenge moskeer som mangler nødvendige tillatelser.
Andre trosretninger
Ortodokse kristne utgjør rundt 5 prosent av befolkningen. Det finnes også protestanter, jøder, hinduer og buddhister. Om lag 25 000 jøder bor i Italia, hovedsakelig i nord.
Holocaust har satt dype spor i landet, og 27. januar markeres hvert år. Samtidig pågår en skarp debatt om konflikten mellom Israel og Palestina. Regjeringen har tradisjonelt støttet Israel, men har også uttrykt bekymring for den humanitære situasjonen i Gaz
