Dette er et sammendrag av rapporten fra ESO – Ekspertgruppen for studier i offentlig økonomi i Sverige.
Den kriminelle økonomien defineres som det samlede systemet av aktiviteter, transaksjoner og tjenester der økonomiske verdier skapes, overføres eller skjules gjennom handlinger som helt eller delvis skjer utenfor lovlige og regulerte strukturer og prosesser. I Sverige står denne typen kriminelle økonomi for ca. 352 milliarder SEK i årlig omsetning og 185 milliarder SEK i årlig fortjeneste, målt i faste 2024-priser.
Denne rapporten analyserer omfanget av den kriminelle økonomien i Sverige både i form av omsetning og fortjeneste. Videre utvikler rapporten et analytisk rammeverk for å definere den kriminelle økonomien, samt drøfter mulige tiltak for å motvirke utviklingen og konsekvensene av den. Analysen bygger på tidligere studier og rapporter fra myndigheter samt internasjonal forskning.
Enkelt sagt kan den kriminelle økonomien defineres som det samlede systemet av aktiviteter, transaksjoner og tjenester der økonomiske verdier skapes, overføres eller skjules gjennom handlinger som helt eller delvis skjer utenfor lovlige og regulerte strukturer og prosesser. Ut fra en slik definisjon anslås den kriminelle økonomiens samlede omfang i Sverige til om lag 352 milliarder kroner i årlig omsetning og 185 milliarder kroner i årlig fortjeneste, målt i faste 2024-priser.
Den kriminelle økonomien inndeles i fire underkategorier: svart økonomi, illegal økonomi, kriminelle transaksjoner og kriminelle tjenester.
Den svarte økonomien omfatter aktiviteter som i utgangspunktet er lovlige, men som foregår utenfor myndighetenes kontroll, som oftest for å unngå skatt eller sosiale avgifter. Et eksempel er svart arbeid. Den svarte økonomien er den største kategorien av de fire, og anslås å ha en omsetning på rundt 224 milliarder kroner (om lag 64 prosent av totalen).
Den illegale økonomien består av aktiviteter som er ulovlige i og for seg, for eksempel narkotikahandel eller våpensmugling. Denne delen av økonomien anslås å ha en omsetning på rundt 79 milliarder kroner (om lag 22 prosent).
Kriminelle transaksjoner er den tredje hovedkategorien og viser til ulike former for overføringer der én part tilegner seg økonomiske midler på ulovlig vis, ofte ved å villede eller utnytte svakheter i systemer og kontrollmekanismer. Slike transaksjoner anslås å ha en omsetning på rundt 40 milliarder kroner (om lag 11 prosent).
Les også: Historisk tilbakeblikk: Kampen mot Sveriges «jødiske adel» 🔒
Kriminelle tjenester er aktiviteter som tilbys av særskilte aktører som stiller sine ferdigheter, nettverk eller institusjonelle posisjoner til rådighet for kriminelle aktører mot betaling eller andre fordeler. Disse tjenestene skaper ikke en egen verdi i form av et «sluttprodukt», men kan generere nye økonomiske verdier ved å bruke gebyrer og vederlag som kreves for å muliggjøre andre lovbrudd. Kriminelle tjenester anslås å ha en omsetning på rundt 9 milliarder kroner (knapt 3 prosent).
Den samlede fortjenesten i den kriminelle økonomien anslås til rundt 185 milliarder SEK årlig, målt i faste 2024-priser. Også her dominerer den svarte økonomien med ca. 96 milliarder SEK (52 prosent). Deretter følger den illegale økonomien (ca. 41 milliarder SEK; 22 prosent), kriminelle transaksjoner (ca. 39 milliarder SEK; 21 prosent) og kriminelle tjenester (ca. 9 milliarder SEK; knapt 5 prosent).
Sett under ett viser resultatene i rapporten at den kriminelle økonomien i Sverige er svært omfattende. Sett i forhold til Sveriges bruttonasjonalprodukt (BNP) på rundt 6 380 milliarder SEK i 2024, tilsvarer dette 5,5 prosent av BNP i omsetning og 2,9 prosent av BNP i fortjeneste. Nivåene som presenteres i rapporten må tolkes i lys av at enkelte typer økonomiske overskudd ikke fullt ut lar seg fange innenfor rammen av tilgjengelige beregninger, og derfor heller ikke inngår i estimatet. Dette gjelder særlig inntekter som genereres gjennom systematiske avvik fra regler, og derfor faller utenfor strafferettens virkeområde som dermed mangler en samlet og sammenlignbar statistikk. Mot denne bakgrunnen bør resultatene forstås som et konservativt anslag på den kriminelle økonomiens størrelse, snarere enn et uttømmende mål på dens faktiske størrelse, og eventuelle usikkerheter i de opprinnelige beregningene består i stor grad.
I tillegg til fortjeneste fra direkte kriminell virksomhet kan betydelige økonomiske overskudd genereres gjennom gjentatte og strategiske regelbrudd i virksomheter i utgangspunktet er lovlige. Det kan for eksempel dreie seg om avvik fra krav til arbeidsmiljø, arbeidstid, utstasjoneringsregler, tariffestede lønninger, tillatelsesplikt eller administrative rapporteringskrav. Ved systematisk å redusere eller omgå slike kostnader kan aktører oppnå konkurransefortrinn og fortjenestenivåer som i praksis tilsvarer tradisjonelle kriminelle gevinster, men ofte er langt vanskeligere å identifisere, kvantifisere og sanksjonere. Disse regelbaserte overskuddene er dermed en sentral, men i stor grad skjult, del av den kriminelle økonomien.
SMITTEEFFEKT – UTNYTTELSE AV SYSTEMET OG SAMFUNNSØKONOMISK SKADE
En viktig konsekvens av denne gråsonen mellom lovlig og ulovlig virksomhet er den såkalte smitteeffekten. Når enkelte aktører systematisk bryter regler for å senke kostnadene, oppstår et konkurransepress som også kan tvinge virksomheter som i utgangspunktet er seriøse til å tilpasse seg for å kunne operere i samme marked. Over tid kan det normalisere at regler brytes, undergrave konkurransenøytraliteten og svekke tilliten til regelverk og tilsynssystemer. Det er grunnen til at slike former for systematiske regelbrudd har konsekvenser som strekker seg utover enkeltmarkeder eller virksomheter, og bidrar til at fenomenet truer systemet snarere enn bare å forstyrre markedet. Denne effekten fanges heller ikke fullt ut i rapportens beregninger av den kriminelle økonomiens omfang.
Et sentralt funn er at den kriminelle økonomien både er omfattende og systemisk integrert. Den består ikke bare av klart avgrensede illegale markeder, men av et komplekst samspill mellom lovlige og ulovlige aktiviteter, legitime virksomheter, utnyttelse av systemet og spesialiserte kriminelle tjenester. Mange av de mest lønnsomme lovbruddene begås innenfor rammen av lovlige strukturer og retter seg mot velferds-, finans- og arbeidsmarkedssystemer.
Les også: Den hellige Birgitta av Vadstena
Utnyttelse av systemet – som trygdesvindel, arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelse – fremstår som den økonomisk mest betydningsfulle delen av den kriminelle økonomien og forårsaker de største samfunnsøkonomiske skadene.
Rapporten viser at den kriminelle økonomien bør forstås som et system av økonomiske muligheter, der lønnsomheten drives av lav risiko for å bli oppdaget, svake kontrollmekanismer med infrastruktur for hvitvasking, stråmenn, falske fakturaer, skallselskaper og bransjespesifikke sårbarheter. Den er tett sammenvevd med den lovlige økonomien og avhengig av tjenester fra seriøse aktører og svakheter i regelverkene. Videre påpekes det at den svarte økonomien sannsynligvis er større enn de klassiske illegale markedene, som illegale narkotika og våpensmugling, og at mange former for organisert kriminalitet preges av en høy grad av rasjonalitet og sterke økonomiske insentiver. Hvitvasking er en sentral tilrettelegger fordi den skjuler ellers synlige økonomiske strømmer.
ET FRAGMENTERT KUNNSKAPSGRUNNLAG
En viktig konklusjon er at dagens kunnskapsgrunnlag er fragmentert. Det mangler regelmessige målinger, systematiske evalueringer og robuste data for flere av de mest inntektsbringende kriminelle områdene. Fraværet av et helhetlig kunnskapsgrunnlag vanskeliggjør strategisk styring, langsiktig prioritering og systematisk oppfølging, og innebærer en risiko for at politikken blir reaktiv, fragmentert og lite treffsikker.
For å møte deler av disse kunnskapsmanglene har C-SMOB (Sveriges senter mot organisert kriminalitet) utviklet en digital visualisering av den kriminelle økonomiens omfang, som er basert på beregningene og estimatene i denne rapporten. Formålet er å bidra til et felles og løpende situasjonsbilde som grunnlag for forskning og utforming av politikken.
KONKLUSJON
Å motarbeide den kriminelle økonomien må i større grad ta utgangspunkt i et perspektivskifte – fra individ- og hendelsesbaserte tilnærminger til tiltak som adresserer hvordan aktører systematisk utnytter strukturene i den lovlige økonomien, særlig gjennom infiltrasjon av virksomheter og bransjer som både er tungt regulerte og kontantintensive.
Mot denne bakgrunnen argumenterer rapporten for et skifte mot en mer kunnskapsbasert og systemorientert kriminalpolitikk der målet er å redusere samfunnets strategiske sårbarheter. Dette innebærer blant annet å:
- motvirke infiltrasjon i selskaper og utnyttelse av tungt regulerte og kontantintensive bransjer gjennom risikobaserte modeller og styrket tilsyn
- bruke administrative og supplerende tiltak – som næringsforbud, inndragning av tillatelser og sanksjonsavgifter – mer konsekvent
Les også: Norske virksomheter på toppen i Norden i cyberangrep
- styrke evnen til å spore og tilbakeføre utbytte fra kriminalitet betydelig, inkludert mer systematisk bruk av utvidet inndragning
- supplere sporing av finansielle strømmer («follow the money») med et strukturelt «før-pengene»-perspektiv («go before the money»), som retter søkelyset mot de strukturene og regelverkene som muliggjør økonomisk utnyttelse.
Rapporten understreket behovet for regelmessige beregninger av utviklingen i den kriminelle økonomien og målrettet forskning på særlig kunnskapsfattige områder, blant annet arbeidslivskriminalitet, cyberrelatert kriminalitet, miljøkriminalitet og internasjonale kapitalstrømmer.
Avslutningsvis viser rapporten at den kriminelle økonomien er omfattende, lønnsom og strukturelt tett sammenvevd med Sveriges lovlige økonomi og institusjoner. For å redusere omfanget kreves en langsiktig, tverrsektoriell og systemorientert tilnærming der akademia, myndigheter og partene i arbeidslivet sammen utvikler felles situasjonsbilder, bygger kompetanse og utformer politikk basert på hvordan kriminaliteten faktisk er organisert og muliggjort. Slik kan handlingsrommet for den kriminelle økonomien innsnevres inn og de samfunnsøkonomiske skadevirkningene begrenses.
Rapporten er skrevet av:
Amir Rostami är professor i kriminologi vid Södertörns högskola och forskningsledare vid Institutet för framtidsstudier. Han forskar främst om kriminell organisering såsom organiserad brottslighet, kriminell ekonomi och extremism.
Hernan Mondani är docent i sociologi och lektor i kriminologi vid Södertörns högskola samt forskare vid Institutet för framtidsstudier. Han forskar främst om kriminell organisering och kriminella nätverk.
Johan Mellberg är adjungerad docent i finans vid Norges Handelshøyskole och forskare vid Institutet för framtidsstudier. Mellberg är även analytiker vid Skatteverket. Hans forskning är inriktad på kriminell ekonomi och välfärdsbrottslighet.
Jesper Roine är docent i nationalekonomi och biträdande föreståndare vid Stockholm Institute of Transition Economics på Handelshögskolan i Stockholm. Han forskar främst om politisk ekonomi, inkomst- och förmögenhetsfördelning och långsiktig ekonomisk utveckling.
Hele ESO-rapporten kan lastes ned her: https://eso.expertgrupp.se/rapporter/2026_1-svarta-siffror/
