Plast finnes nå overalt i livene våre – i maten, i naturen og til og med i kroppen. Ifølge en ny bok er det ikke forbrukerne som har skylden, men en industri som i flere tiår har solgt en myte om at plast kan resirkuleres i stor skala.
Hvis det finnes ett materiale som kjennetegner det moderne livet mer enn noe annet, er det plast. Det er til stede fra vi blir født, i emballasje rundt nesten alle varer, i jorda under føttene våre og i luften vi puster.
Slik har det likevel ikke alltid vært. Og det trenger ikke å fortsette slik, mener miljøforkjemper Judith Enck i sin nye bok The Problem with Plastics, skriver Bangkok Post.
– Halvparten av all plast som noen gang er produsert, er laget etter 2007, året da iPhone kom, sier Enck i et intervju med AFP.
– Det betyr at vi fortsatt har en reell mulighet til å redusere plastbruken. Dette er et svært nytt problem.
Enck var tidligere en sentral miljøtopp under Barack Obama, og er tydelig på at dagens politiske klima i USA gjør kampen vanskeligere.
– Trump er ekstremt miljøfiendtlig, sier hun.
Hun peker blant annet på at den amerikanske regjeringen i fjor bidro til å stoppe en global plastavtale, og opphevet forbud mot engangsplast i nasjonalparker.
Resirkulering som blindspor
I boken følger Enck plastens historie fra starten i 1909, da den belgiske kjemikeren Leo Baekeland utviklet bakelitt, til det hun kaller myten om plastresirkulering.
Ifølge Enck har industrien i flere tiår flyttet ansvaret over på forbrukerne, samtidig som produksjonen har fortsatt å øke.
– I USA blir bare fem til seks prosent av plast faktisk resirkulert, sier hun.
Hun forklarer at plast består av tusenvis av ulike typer materialer, noe som gjør effektiv resirkulering både dyr og lite lønnsom.
Industrien har de siste årene promotert såkalt «kjemisk resirkulering» som en løsning. Også dette mener Enck er en avsporing.
– En rapport fra organisasjonen Beyond Plastics viser at det bare finnes 11 slike anlegg i USA, og de håndterer rundt én prosent av plastavfallet. Tre av dem er allerede lagt ned, sier hun.
Les også: Miljøforkjempere i Kambodsja møtt med harde dommer
Helse, miljø og ulikhet
Hvert år havner rundt 15 milliarder kilo plast i havet.
– Det tilsvarer to store søppelbiler fulle av plast hvert eneste minutt, sier Enck.
Mikroplast og nanoplast skader livet i havet og finner veien inn i næringskjeden. En studie fra 2024 viser at personer med mikroplast i blodårene har økt risiko for hjerteinfarkt, slag og tidlig død.
For lokalsamfunn som lever tett på petrokjemisk industri, har konsekvensene vært kjent lenge. I det såkalte «Cancer Alley» i Louisiana er kreftforekomsten sju ganger høyere enn landsgjennomsnittet.
– Postnummeret ditt avgjør helsen din. Plast er derfor også et spørsmål om sosial rettferdighet, sier Enck.
Ikke forbrukernes skyld
Den kraftige veksten i plastproduksjon de siste 20 årene knytter Enck til overskudd av gass fra fracking-industrien, som har jaktet nye markeder.
Samtidig advarer hun mot å legge skylden på enkeltpersoner.
– Jeg driver ikke med plastskam, sier hun.
– Folk har ofte få valg i butikken. Det viktigste er systemendringer. Vi trenger nye lover som tvinger frem mindre plast.
Fra Thailand til USA: Plastfirma betaler dyrt for skjulte Iran-transaksjoner
