Grønland fremstår som strategisk viktig og rikt på naturressurser, men økonomien er i dag sterkt avhengig av danske subsidier og fiskeri. Et eventuelt maktskifte kan bli både dyrt og krevende.
Grønlands økonomi vokser knapt og er i stor grad drevet av statlige overføringer fra Danmark og eksport av sjømat. Dersom USAs president Donald Trump skulle overta verdens største øy, ville han arve et samfunn som i praksis er avhengig av rundt 11 milliarder kroner i årlige danske tilskudd, rapporterer Wall Street Journal.
Ifølge Wall Street Journal har økonomien flatet ut i 2025. Inntektene fra både fiskeri og store infrastrukturprosjekter er på vei ned, samtidig som levekostnadene i mange lokalsamfunn er høye.
Meningsmålinger viser at mange grønlendere er mer bekymret for økonomien enn for et mulig amerikansk oppkjøp.
Avhengig av Danmark
Grønland er et selvstyrt område innenfor Kongeriket Danmark. Rundt 40 prosent av arbeidsstyrken er ansatt i offentlig sektor. Det danske statstilskuddet utgjør omtrent halvparten av det grønlandske statsbudsjettet og rundt 20 prosent av bruttonasjonalproduktet.
– Hvis disse pengene forsvant over natten, ville det vært dramatisk, sier Torben Andersen, leder for Grønlands økonomiske råd.
Tilskuddet dekker blant annet helsevesen, utdanning, politi, domstoler og deler av forsvarsutgiftene. Det tilsvarer litt over 11 milliarder kroner i året.
Hvis USA skulle erstatte dette beløpet, ville hver innbygger i praksis få rundt 185.000 kroner årlig i støtte.
Les også: Trumps arktiske spill: Island kjenner trykket fra Grønland 🔒
Lite variert næringsliv
98 prosent av Grønlands eksport består av sjømat. Rekefiske er særlig viktig, men både bestander og priser er på vei ned.
– Det er ikke en variert økonomi, og det vil ta tid før Grønland kan stå på egne bein, sier Otto Svendsen ved Center for Strategic and International Studies.
Grønland har bare én aktiv gruve. Flere gruveprosjekter har blitt vurdert de siste 20 årene, men lagt bort fordi de ikke har vært lønnsomme.
– Ofte må man først bygge vei, havn, boliger og helsetilbud. Det gjør alt ekstremt kostbart, sier Andersen.
I tillegg har myndighetene forbudt utvinning av uran og satt stopp for nye olje- og gasslisenser.
Ulik hverdag langs kysten
Grønland har 57.000 innbyggere spredt langs kysten i et område der 80 prosent er dekket av is. Levestandarden varierer kraftig. I Nuuk finnes restauranter og fritidstilbud, mens folk i små bygder ofte lever for rundt halvparten av lønnen.
Jens Frederiksen, som jobber på en reketråler i Nuuk, sier holdningene til USA varierer.
– Langs kysten er levekårene dårligere. Der kan noen se positivt på USA hvis det gir nye muligheter, sier han.
Usikker fremtid
De fleste grønlendere ønsker likevel ikke å bli en del av USA. Mange frykter å miste danske velferdsordninger til fordel for en mer usikker framtid.
Samtidig advarer sentralbanken om svekket økonomi, aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft. Immigrasjon, blant annet fra Filippinene, brukes for å fylle ledige jobber.
– Mangelen på arbeidskraft og økende ulikhet legger press på både økonomien og samholdet, heter det i en fersk rapport.
Danmark har nylig varslet nye investeringer på rundt 2,7 milliarder kroner til flyplass og havn i Øst-Grønland. Likevel konkluderer eksperter med at Grønland foreløpig er langt mer en økonomisk byrde enn en gullgruve.
Trumps Grønlandsmani: Slik Arktis ble et geopolitisk brennpunkt 🔒
