15. januar, 2026

Litauen ruster seg for krig: – Ukraina er Europas første forsvarslinje

Share

For Litauen er krigen i Ukraina ikke et fjernt drama, men et varsel om hva som kan komme

Landet ruster nå kraftig opp militært og sivilt for å møte en mulig konfrontasjon med Russland i løpet av få år, melder Euro News.

For den lille baltiske staten Litauen, som grenser både til Russlands Kaliningrad-enklave og Belarus, har krigen i Ukraina endret hele sikkerhetsbildet. Myndighetene i Vilnius mener trusselen fra Russland øker, og forbereder seg på at situasjonen kan bli langt mer alvorlig innen tre til fem år.

– Russland har vist både vilje og evne til å bruke militærmakt for å nå sine mål, sier vise­forsvarsminister Karolis Aleksa til Euronews.

– Dette handler ikke bare om Ukraina. Det russiske regimet bruker militærmakt for å endre Europas sikkerhetsorden.

Allierte styrker på bakken

Et sentralt mål for Litauen er å gjøre NATOs avskrekking synlig og troverdig. Siden 2022 har den allierte tilstedeværelsen økt kraftig, med USA og Tyskland i spissen.

Tyskland har besluttet å stasjonere en full brigade permanent i Litauen innen 2027. Aleksa kaller dette et kraftig signal.

– Dette viser at forsvaret av Litauen er et felles NATO-ansvar. Vi må forsvare hver centimeter av territoriet vårt sammen, sier han.

Amerikanske styrker er allerede kontinuerlig til stede, og flere andre NATO-land bidrar på land, i lufta og til sjøs. Luftvern har fått økt betydning, og Litauen bygger egne systemer samtidig som allierte roterer både luftvernenheter og kampfly i regionen.

Massiv nasjonal opprustning

Samtidig satser Litauen tungt på egen militær styrke. Målet er å etablere en fullt operativ nasjonal divisjon innen 2030, som kan kjempe side om side med NATO-styrker.

– Det handler ikke bare om kampbrigader, men også om logistikk, ingeniører, sanitet og ledelse, sier Aleksa.

Litauen investerer milliarder i nytt materiell, blant annet stridsvogner, CV90-kampkjøretøy, artilleri fra Tyskland og Frankrike, samt amerikanske HIMARS-raketter. Tidsplanen er stram.

Les også: Litauen opplever strøm av frivillige til verneplikten

– Vi kjøper ikke bare våpen. Vi bygger samtrente, kampklare styrker innen 2030, sier han.

Hele samfunnet med i forsvaret

Landet følger en såkalt totalforsvarsmodell, der også sivilsamfunnet spiller en nøkkelrolle. Den frivillige Lithuanian Riflemen’s Union har vokst fra rundt 10.000 medlemmer i 2021 til over 18.000 i dag.

– Dette viser engasjementet i samfunnet vårt. Vi er en liten nasjon, men vi må være robuste, sier Aleksa.

Forsvarsutgiftene reflekterer dette. I år bruker Litauen rundt 5 prosent av BNP på forsvar. En meningsmåling viser at nær 80 prosent av befolkningen støtter stasjonering av allierte styrker.

Også skolen trekkes inn. Undervisning i nasjonal sikkerhet, sivil motstand og bruk av droner er på vei inn i utdanningen.

– Det handler ikke om å forberede barn på krig, men om å bygge ferdigheter og motstandskraft, sier Aleksa.

Hybridkrig og gråsoner

Litauen forbereder seg ikke bare på åpen krig. Myndighetene ser cyberangrep, sabotasje og desinformasjon som vedvarende trusler.

– Fremtidige konflikter kan starte uten at stridsvogner krysser grensene, sier Aleksa.

Derfor investeres det tungt i cyberforsvar og informasjonsberedskap.

Ukraina som Europas skjold

Litauen er blant Ukrainas sterkeste støttespillere og gir militær støtte tilsvarende minst 0,25 prosent av BNP.

– Å støtte Ukraina er å støtte vår egen sikkerhet. Ukrainas motstand er Europas første forsvarslinje, sier Aleksa.

Budskapet fra Vilnius er tydelig: Europa må holde tempoet oppe.

– Vi ønsker ikke krig. Det vi ønsker, er avskrekking.

Hva ville sikkerhetsgarantier for Kyiv bety? 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt