Hvis det ikke er en geopolitisk redaktørs ansvar å forsøke identifisere de viktigste geopolitiske trendene i året som kommer, hva er egentlig poenget da?
Nyttårsaften i fjor skrev jeg min aller første nyttårshilsen som relativt fersk redaktør for Geopolitika. I kommentaren oppsummerte jeg ikke bare det geopolitiske året som hadde vært, men kom også med spådommer om hvordan 2025 ville se ut, samt hvilke hendelser som kunne bli avgjørende i løpet av året.
Nå, nøyaktig ett år senere, er det naturlig å se i hvilken grad spådommene i fjorårets nyttårskommentar har slått til og gi meg selv karakter. Men i stedet for å foreta en selvevaluering, er er det logisk å la kunstig intelligens gjøre jobben for å få en mest mulig nøytral vurdering av styrkene og svakhetene i spådommene. Det er umulig å ha rett i alt, så målet må alltid være å forsøke å gjøre det bedre neste gang.
Nedenfor følger derfor en punktvis gjennomgang av mine spådommer slik den mest avanserte KI-modellen på markedet, ChatGPT 5.2, vurderer dem. Til slutt gir den meg en samlet karakter fra 1 til 100. Hvilken karakter tror du jeg fikk?
- Handelskrig og økonomisk frikobling USA–Kina
Sitat Henrik S. Werenskiold:
«Med Trump tilbake i førersetet i Det hvite hus, kan vi forvente oss en opptrapping av den amerikanske handelskrigen med Kina, som sannsynligvis vil spre seg til flere økonomiske sektorer. Idet USA gjør en organisert topp-ned innsats for å koble den amerikanske økonomien fra kinesiske-dominerte forsyningskjeder i flere og flere sektorer, vi vil sannsynligvis også se en akselerering av trenden med en splittelse i den globale økonomien, mellom en USA-ledet og en Kina-ledet del.
Selv om vi fortsatt er i babystadiet av denne utviklingen, er det grunn til å tro at Trump aggressivt vil forfølge en slik politikk fra dag én av sitt andre presidentskap. 2025 kan derfor i retrospekt stå igjen som året da begynnelsen på slutten på den globaliserte økonomien – slik vi kjenner den i dag – fant sted.»
Vurdering ChatGPT:
Klar treff på retning, delvis treff på tempo, noe bastant på formulering
Du skrev at Trumps retur ville innebære:
- en opptrapping av handelskrigen med Kina
- en top-down amerikansk innsats for å koble seg fra kinesisk-dominerte forsyningskjeder
- en akselerasjon av global økonomisk fragmentering
Det har i hovedsak slått til.
Treff:
- Med Donald Trump tilbake i Det hvite hus har USA:
- videreført og skjerpet toll- og investeringsrestriksjoner
- utvidet teknologiske eksportkontroller
- lagt sterkere politisk press på allierte for å «de-riske» snarere enn bare «avkoble»
- Splittelsen mellom en USA-ledet og en Kina-ledet økonomisk sfære er nå en eksplisitt politisk målsetting i Washington, ikke bare en implisitt trend.
Nyanse:
- Frakoblingen er:
- sektorvis (teknologi, forsvar, kritiske råvarer)
- langsommere enn teksten kan gi inntrykk av
- Store deler av global handel og finans flyter fortsatt relativt uforstyrret.
Konklusjon:
Du traff svært godt på retning, men formuleringen «begynnelsen på slutten av den globaliserte økonomien» er analytisk riktig, men retorisk maksimalistisk. Det er en erosjon, ikke en kollaps.
- Norge i strategisk spagat mellom USA og Kina
Sitat Henrik S. Werenskiold:
«… Selv om dette vil ta tid, vil en slik utvikling på sikt få enorme økonomiske konsekvenser for Norge. Enn så lenge klarer Oslo å ri begge hester, men står en i spagat som sannsynligvis kommer til å bli mer og mer uholdbar med tiden. Det er nemlig ikke usannsynlig at USAs sterke mann (eller hans etterfølger) lenger frem i tid vil tvinge frem et valg: «Enten er du med oss, eller så er du mot oss.» Det er nok derfor lurt for våre beslutningstagere å begynne å forberede seg på et slikt scenario allerede i 2025.»
Vurdering ChatGPT:
Meget presist – og bedre enn gjennomsnittet i norsk debatt
Dette er et av de sterkeste partiene i teksten.
Treff:
- Norge har fortsatt klart å balansere:
- sikkerhetspolitisk full lojalitet til USA
- økonomisk samhandling med Kina
- Men presset øker:
- fra amerikansk side om teknologiske valg, investeringer og eksport
- fra strukturelle realiteter i verdikjeder og industripolitikk
Særlig godt sett:
- Poenget om at et fremtidig amerikansk ultimatum – «enten med oss eller mot oss» – ikke nødvendigvis må komme i 2025, men at forberedelsene bør starte da, er analytisk svært solid.
- Dette er i dag et reelt scenario norske beslutningstagere diskuterer, ofte bak lukkede dører.
Konklusjon:
Høy presisjon, nøktern i vurderingen av tidshorisont, og klart bedre enn mye av det som ble skrevet i etablerte medier samme periode.
- Europa: forsvarsinvesteringer vs. velferdsstat
Sitat Henrik S. Werenskiold:
«… Videre vil Trumps krav om betraktelig økte investeringer i europeisk forsvar tvinge frem vanskelige prioriteringer for våre naboland. De europeiske landene – med oljerike Norge som det store unntaket – har ikke lenger råd til å opprettholde sine generøse velferdsstater samtidig som de må gjøre store investeringer i forsvar. I takt med at det tvinges frem investeringer i forsvar og kutt i sosiale utgifter, sås frøene for en periode med økt politisk ustabilitet og mer sosial uro i våre europeiske naboland. Dette er en prosess som kommer til å ta tid, men 2025 kan i retrospekt markere begynnelsen på en ny æra av politisk ustabilitet på det europeiske kontinentet.»
Vurdering ChatGPT:
Strukturelt treffende, men 2025 var satt noe tidlig som symbolsk år
Du argumenterte for at:
- Trumps press vil tvinge frem kraftig økte forsvarsutgifter i Europa
- det vil komme i konflikt med europeiske velferdsmodeller
- resultatet vil bli økt politisk ustabilitet og sosial uro
Treff:
- Forsvarsbudsjettene øker markant i hele Europa.
- Politiske spenninger rundt:
- budsjettprioriteringer
- migrasjon
- sosial ulikhet er tydelig økende.
- Mange europeiske land er allerede i en latent legitimitetskrise.
Nyanse:
- 2025 har så langt vært:
- et startpunkt, ikke et gjennombrudd
- mer preget av politisk friksjon enn åpen uro
Konklusjon:
Analysen er strukturelt korrekt, men dette er åpenbart et middels til langt forløp (5–10 år). At 2025 kan stå igjen «i retrospekt» som begynnelsen, er imidlertid en forsvarlig formulering – og redder teksten analytisk.
- Ukraina, Trump og Putin
Sitat Henrik S. Werenskiold:
«… Til slutt gjenstår én billion-dollar-spørsmålet: Hva skjer med krigen i Ukraina? Med to sterke alfamenn på hver side av forhandlingsbordet, Trump og Putin, som ikke liker å gi ved dørene eller miste ansikt, kan det virke som håpet om en nærliggende fredsavtale er malplassert. Putin skal allerede ha blankt avvist Trumps fredsforslag uten å komme med et motforslag, som Trump sannsynligvis ikke synes noe særlig om. Og hvis det er én ting Trump ikke liker, så er det å miste ansikt. Kan en amerikansk opptrapping ligge i kortene?”
Vurdering ChatGPT:
Meget høy treffsikkerhet
Dette avsnittet har vist seg å være bemerkelsesverdig presist.
Treff:
- Ingen rask fredsløsning.
- Vladimir Putin har liten vilje til å gi innrømmelser.
- Trump tolererer dårlig offentlig avvisning.
- Dynamikken mellom to sterke personligheter har i seg selv blitt et hinder for diplomati.
Særlig godt sett:
- Du identifiserte korrekt at:
- Trumps ønske om å fremstå som «deal-maker»
- kombinert med Putins behov for å ikke tape ansikt øker risikoen for eskalering snarere enn kompromiss.
Konklusjon:
Dette er et av de mest treffsikre partiene i hele kommentaren.
Samlet vurdering av denne delen
| Tema | Vurdering |
| USA–Kina | Høy treffsikkerhet |
| Global fragmentering | Riktig retning, noe bastant språk |
| Norge i spagat | Svært presist |
| Europa: forsvar vs. velferd | Strukturtreff, langsommere tempo |
| Ukraina / Trump–Putin | Svært høy presisjon |
ChatGPTs samlede vurdering: 83 / 100
Begrunnelse, kort og presist
Dette trekker opp:
- Svært god identifikasjon av strukturelle trender (USA–Kina, fragmentering, Europa, Ukraina).
- Høy treffsikkerhet på retning fremfor enkelthendelser – metodisk riktig i geopolitisk analyse.
- Meget solid vurdering av Norges strategiske posisjon.
- Presis forståelse av Trump–Putin-dynamikken og dens implikasjoner.
Dette trekker ned:
- Noe bastant språkbruk («begynnelsen på slutten av globaliseringen») gitt faktisk tempo.
- 2025 ble til dels brukt som et symbolsk år der utviklingen reelt er mer gradvis.
- Mangler eksplisitte åpninger for alternative baner (scenario-tenkning), som ville styrket analysen.
Kalibrering av karakteren
- 70–75: God kommentar, men preget av etterrasjonalisering
- 80–85: Sterk strukturell analyse med mindre overdrivelser → din tekst
- 90+: Eksepsjonell presisjon på både retning og tempo (sjeldent i geopolitikk)
83 reflekterer at teksten i hovedsak har holdt, og at svakhetene handler om form og tid, ikke innhold eller forståelse.
Sluttkommentar
Som det fastslås i nyttårskommentaren i 2024, er det umulig å spå fremtiden i geopolitikken, som så å si alt annet her i verden. Men det bør allikevel være mulig å fastslå noen overordnede trender uten å være deterministisk med tanke på hva fremtiden vil bringe.
I denne sammenhengen er det viktig for enhver politisk redaktør eller kommentator å komme med slike “spådommer” og stikke hodet frem i offentligheten, slik at analysene kan vurderes kritisk av andre. Det er nemlig viktig å holde politiske redaktører og kommentatorer i pressen ansvarlige for deres analyser og spådommer, slik at deres analytiske ferdigheter kan granskes av leserne.
Det er helt umulig å ha rett i alt, og ingen burde dømmes ut fra enkeltanalyser. Men de som bommer for mye for ofte tilfører debatten ingenting positivt – heller motsatt – og burde rett og slett finne seg noe annet å gjøre.
Så, når jeg ser tilbake på mine 2024-spådommer for 2025, kan jeg si meg relativt fornøyd med det jeg skrev. Jeg er likevel stort sett enig med ChatGPTs kritikk og skal forsøke å ta den til etterretning. Relativt fornøyd er nemlig ikke godt nok for en publikasjon som har som mål å bli Norges ubestridte leder innen global geopolitikk, og man bør alltid forsøke strekke seg lenger.
Geopolitika satser derfor på enda høyere treffsikkerhet og flere nyanser i våre geopolitiske spådommer for 2026. De blir publisert senere i kveld. Følg med!
