Afghanske kvinner som protesterte mot Talibans undertrykking, ble møtt med nattlige razziaer, trusler og vold. Aktivisten Zarmina Paryani forteller hvordan et desperat videoopptak stoppet arrestasjonen – og tvang henne i eksil.
Det var nesten mørkt da bankingen startet sent på kvelden 19. januar 2022 i Kabul. Først forsiktig, så mer og mer pågående. Zarmina Paryani og søstrene hennes forsto straks hva som var i ferd med å skje.
– Vi visste alltid at det var farlig å protestere, og vi var forberedt på å dø i gatene. Men jeg hadde aldri trodd de skulle komme slik, midt på natten og bryte seg inn i hjemmet vårt, sier Paryani til The Guardian.
Bare tre dager tidligere hadde hun deltatt i en protest der kvinner brente en burka i åpen gate. Aksjonen var organisert gjennom WhatsApp og rykter, og bildene spredte seg raskt i sosiale medier. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Taliban-tilhengere krevde dødsstraff for kvinnene.
Hoppet ut av vinduet
Da maskerte menn forsøkte å ta seg inn i leiligheten, tok Paryani en desperat beslutning.
– Jeg kunne ikke bli tatt levende. Jeg orket ikke tanken på at de skulle komme inn, krenke oss eller drepe oss i nattens mørke, sier hun.
Hun hoppet ut av et vindu i tredje etasje og overlevde mirakuløst med mindre skader. Samtidig rakk søsteren Tamana å filme et kort opptak der hun ropte at Taliban sto utenfor døren. Videoen ble sendt til en journalist og publisert umiddelbart.
– Den videoen reddet livet vårt. Det var det eneste våpenet vi hadde, sier Paryani.
Les også: Pakistans mareritt: Taliban vender våpnene mot sin gamle allierte 🔒
Fra håp til total stillhet
Paryani vokste opp i en dypt religiøs familie i Panjshir og fikk i mange år kun undervisning i moskeen. Først senere begynte hun på skole og utdannet seg til jordmor. Da Taliban tok makten i august 2021, forsvant små framskritt for kvinner over natten.
– Det var som en storm. Alt vi hadde, selv det lille, ble tatt fra oss, sier hun.
I ukene etter maktovertakelsen oppsto spontane kvinneprotester i Kabul. Kvinnene møttes i skjul, bar masker og flyttet protestene i siste øyeblikk for å unngå patruljer.
– Vi var ikke knyttet til noe parti. Vi var bare kvinner som krevde retten til å studere, jobbe og leve uten frykt, sier en annen demonstrant.
Trusler og eksil
Etter razziaen ble Paryani holdt fengslet i 27 dager.
– De sa: Hvis du snakker igjen, kutter vi strupen din.
Hun klarte senere å flykte via Pakistan, forkledd i burka, og bor nå i Tyskland. Likevel føler hun seg ikke trygg.
– Når jeg snakker eller skriver, tenker jeg alltid: Vil familien min bli straffet?
Til tross for frykten vitnet hun i oktober for Folketribunalet for Afghanistans kvinner i Madrid.
– Det endret ikke det som skjedde med meg. Men nå finnes det et vitnesbyrd for historien.
