Hundre år etter sin fødsel fortsetter arven etter divaen, som døde i 2012, å splitte folk. Hun ble tatt i bruk for diplomatiske formål, men samme artist som hadde sunget ved fronten sammen med hæren, ble senere utstøtt for sine pro-palestinske standpunkter.
Den stolte holdningen, det korte håret og det våkne blikket. Portrettet av sangeren Yaffa Yarkoni –24. desember markeres hundreårsjubileumet – er utstilt på museet for jøder som bor i fjellet i Quba, nordøst i Aserbajdsjan. Museet har viet en fløy til den kaukasiske jødiske diasporaen, som det israelske ikonet tilhørte. Det ligger i en by som er fullstendig omformet for å løfte frem historien til denne folkegruppen.
Bak dette grepet skjuler det seg diplomatiske ambisjoner. Aserbajdsjan tar denne fortiden i bruk på nytt for å styrke alliansen med Israel. De to statene har økonomiske, militære og strategiske partnerskap. Under krigen i Nagorno-Karabakh i 2020 leverte den israelske staten et betydelig antall droner, missiler og luftvernsystemer til Baku. Å løfte frem en felles arv, blant annet ved å støtte seg på Yaffa Yarkoni, åpner for samarbeid utover hard makt. Ikke minst fordi artisten, som døde i 2012, legemliggjorde en nasjonal og politisk skikkelse.
Yaffa Abramov, hennes pikenavn, ble født 24. desember 1925 i det britiske mandatområdet Palestina, i et nabolag som i dag ligger sør i Tel Aviv. Foreldrene slo seg ned der etter å ha flyktet fra Kaukasus, trolig etter proklamasjonen av Sovjetunionen. Foreldrene gikk fra hverandre da Yaffa bare var åtte år gammel. Hun vokste opp med moren og sine yngre søsken. Søsknene moret seg med å lage danse-, sang- og pianoforestillinger på Tzlil, morens kafé. Det var ingenting særlig alvorlig, før en kunstner, Shmuel Fischer, la merke til den unge Yaffa, den gang danser. Han anbefalte henne til et ballettkompani, der hun skulle opptre i rundt ti år.
«Krigens sangerinne»
Det var først etter en skade i beinet at Yaffa Yarkoni viet seg fullt og helt til sangen. Hun begynte å synge hver kveld på Tzlil. Det var imidlertid på slagmarkene hun ble lagt merke til. Under borgerkrigen i det britiske mandatområdet Palestina i 1947–1948 meldte hun seg til Haganah, den fremtidige israelske hæren, i Givati-brigaden. Yaffa Yarkoni ble med i orkesteret knyttet til brigaden. Der oppnådde hun reell berømmelse. Stemmen hennes berørte med sin uttrykkskraft, fylde og et stemmeleie som både var dypt og luftig.
Ved opprettelsen av Israel fortsatte Yaffa Yarkoni å opptre for hæren. Hun fremførte sangen Bab el Wad, som kom ut i 1949. Med den sterke følelsen den vekket hos soldatene, ble stykket et slags hymne til minne om falne soldater. Yaffa Yarkoni sang til støtte for Tsahal under de store israelsk-arabiske krigene frem til 1982. Hun fikk raskt kallenavnet «krigens sangerinne».
Les også: Den hellige stol og Det hellige land 🔒
Under Yom Kippur-krigen i 1973 reiste sangeren til fronten på Sinai. Midt under en opptreden ble området angrepet av et egyptisk stupbombefly. Avisen The Times of Israel forteller at Ariel Sharon, den gang general, kastet seg over henne for å beskytte henne. I samme periode sang hun i en bunker, helt tett på stridende soldater. Disse konsertene ble likevel ikke møtt med udelt begeistring. Etter Libanon-krigen anklaget enkelte soldater henne for å holde forestillinger kun for egen ære, ettersom Yaffa Yarkoni alltid var omgitt av flere journalister og fotografer. Disse kommentarene såret artisten dypt.
1400 sanger, rundt seksti plater
Båndet Yaffa Yarkoni hadde til hæren gikk utover det kunstneriske. Som 19-åring giftet hun seg med Joseph Gustin, en polakk som dagen etter bryllupet dro for å kjempe mot nazistene i Italia. Han overlevde ikke krigen. Noen år senere tok hun navnet Yarkoni da hun giftet seg med Yechayahou Yarkoni. Denne høytstående offiseren i Haganah var kjent for å ha grunnlagt de israelske panserstyrkene. Hun betraktet ham alltid som sitt livs kjærlighet. En diskret mann, lidenskapelig opptatt av sjakk, som døde i 1983 av en hjerneblødning. Sammen fikk de tre døtre.
Yaffa Yarkoni har vugget mange barn med sine album. Hun bidro i stor grad til å spre barnesanger og ga ut flere album rettet mot barn. Noen av tekstene var skrevet av Naomi Shemer, en annen israelsk diva kjent for sangen Yeroushalayim shel zahav (Jerusalem av gull). Utover de krigerske sangene og barnereglene ble Yaffa Yarkoni en pioner innen popmusikk i Israel. Denne statusen fikk hun med Eynayim Yeroukot, en sang på rumensk. Deretter fulgte andre suksesser som Finjan, en nybearbeiding av den kjente armenske sangen Hingala.
https://www.youtube.com/watch?v=1cc5vbFMMkQ%27
Sangeren oppnådde også internasjonal suksess. Hun turnerte i USA og opptrådte på den legendariske scenen Olympia på 1960-tallet. Yaffa Yarkoni sto for den første innspillingen, i 1957, av Erev Shel Shoshanim, en praktfull kjærlighetssang av Yosef Hadar og Moshe Dor, ofte sunget i jødiske bryllup. Nana Mouskouri, Mike Brant og Miriam Makeba har senere tolket, og i noen tilfeller spilt inn på nytt, denne sangen.
Fra nasjonal diva til persona non grata
1400 sanger, rundt seksti plater, femti år på scenen med sanger man lærer på skolen: Yaffa Yarkoni var på toppen. I 1998 mottok hun Israel-prisen, en slags nasjonal Nobelpris. I 2002 falt imidlertid idolet. I store deler av offentligheten ble hun oppfattet som en forræder. Årsaken? Politiske uttalelser hun hadde kommet med.
I et intervju med hærens radiokanal 14. april 2002 uttrykte Yaffa Yarkoni støtte til refuznikene, israelske militærnektere. Artisten gikk videre og sa: «Hvorfor fører Sharon krig? For å drepe bønder, bombe Gaza og så oppdage at det er kvinner og barn blant ofrene!» Hun fortsatte: «Det israelske folket har opplevd Shoah. Hvordan kan vi være i stand til å begå slike handlinger? Våre handlinger gjør palestinerne rasende, og jeg forstår dem.»
Les også: Israel-lobbyen splitter amerikanske konservative 🔒
Sangeren begrunnet uttalelsene med sterke følelser. Hun fortalte at hun på TV hadde sett soldater nummerere armene til palestinske fanger, et bilde som sendte henne tilbake til historiens mørkeste timer. Senere minnet familien om at Yaffa Yarkoni på den tiden ikke lenger var den samme. Hun viste de første tegnene på Alzheimers sykdom.
Den omstridte arven etter et falmet idol
Hennes radioutspill utløste en bølge av hat og mistillit. Den konservative avisen Maariv sammenlignet henne med «de nye europeiske antisemittene». En akademiker kalte henne «fornekter». Kunstnerforbundet avlyste en kveld som var viet henne. Enda verre: hun mottok dødstrusler. Nære personer forteller at hun var dypt preget, hun som hadde hatt et så nært forhold til hæren.
Redd isolerte hun seg hjemme, bortsett fra denne lørdagen 11. mai 2002. 60 000 mennesker samlet seg på Itzhak Rabin-plassen for å kreve Israels tilbaketrekning fra Vestbredden. Blant dem var Yaffa Yarkoni. Sangeren ble hyllet, samtidig som israelsk ytre høyre vurderte et attentat mot henne.
Frem til sin død i 2012 som følge av Alzheimers sykdom holdt Yaffa Yarkoni en lav profil. Hun ga færre konserter, som hun deltok på under beskyttelse av sine nærmeste. Artisten, som var blitt avvist av kunstmiljøet, beholdt likevel sympatien til enkelte musikere og marginaliserte miljøer, som LGBTI+. Ved hennes bortgang hyllet president Shimon Peres og statsminister Benjamin Netanyahu henne.
I lys av hundreårsjubileet fremstår arven etter Yaffa Yarkoni fortsatt som kompleks. Barna hennes sørger over at hun er blitt glemt. Enkelte biografier tar kun med hennes glansfulle og nasjonalistiske fortid og visker ut hennes standpunkter. Som en siste hyllest ble en Broadway-verdig musikal om livet hennes satt opp i Israel tidlig i 2024. For noen blir Yaffa Yarkoni da en nasjonal helt, for andre en dissident. Sangeren legemliggjør, mot sin vilje, Israels bruddflater, håp og motsetninger.
