Som Hellasâ nordligste region pĂ„ grensen til Tyrkia, er Evros et omrĂ„de der migranter, smugling og spenning drar forbi. En reportasje for Ă„ forstĂ„ hva som stĂ„r pĂ„ spill i denne delen av Europa.
«Send dem til Alexandroupoli.» Dette folkelige uttrykket i Hellas pÄ 1960-tallet, brukt om embetsmenn man Þnsket Ä kvitte seg med, er et uttrykk for den forestillingen de fleste grekere hadde om Evros-distriktet som et ugjestmildt og avsidesliggende omrÄde. Denne oppfatningen lever videre i dag.
Distriktet ligger helt nord i Hellas og er landets eneste landegrense mot Tyrkia, hovedsakelig markert av elven Evros. Vest for elve- og kystslettene der befolkningen og aktiviteter holder til, reiser Balkan-fjellenes Ăžstlige utlĂžpere seg, i nord Rhodope-massivet, som markerer grensen mot Bulgaria. Med havn og flyplass fungerer Alexandroupoli som inngangsport til distriktet.
En militarisert utkant mot Tyrkia
Evros var tidligere et blomstrende handelsknutepunkt, fĂžrst var det innlemmet i Romerriket og senere Det osmanske riket. Via elven hadde man tilgang til Egeerhavet (nordâsĂžr-aksen), og via sletten og den gamle Via Egnatia til stredene (vestâĂžst-aksen). Etter Lausanne-traktaten (1922) ble Evros imidlertid en utkant i gresk mĂ„lestokk. Regionen ligger langt fra de politiske og Ăžkonomiske sentrene Thessaloniki og Athen, har lav befolkningstetthet og en landbruksbasert Ăžkonomi. I tillegg har nĂŠrheten til den kommunistiske blokken og Tyrkia vĂŠrt en belastning.
Under den kalde krigen ble omrÄdet innlemmet i en militÊr overvÄkningssone som ga hÊren omfattende administrative fullmakter. Tilgangen til distriktet som tidligere var integrert i landets Þkonomi, ble begrenset for Ä beskytte seg mot det kommunistiske Bulgaria i nord, og senere mot Tyrkia etter Kypros-krisen i 1974. Evros ble selve bildet pÄ et «grenseomrÄde», et av landets viktigste garnisonsomrÄder og et befestet territorium. Regionen gradvis et reelt blindspor, isolert og langt unna landets Þkonomiske sentrum.
Selv om den militÊre sonen ble avviklet i 1996, er sporene fortsatt tydelige i dag. PÄ veiene er det ikke uvanlig Ä mÞte militÊre kolonner: lastebiler og militÊrkjÞretÞy som trafikkerer mellom byenes garnisoner (Orestiada, Alexandroupoli) og hÊrleirer i landlige omrÄder (Yannouli-leiren), ofte med vernepliktige om bord, som det er svÊrt mange av i dette grenseomrÄdet. Anleggene og det militÊre personellet preger bÄde landskapet og Þkonomien i Evros (til sammen er sju brigader stasjonert her).
Les ogsĂ„: Masseinnvandring: Den nye Balkan-ruten đ
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
