Finnes det ett, to eller tre Hellas? SpÞrsmÄlet er mer komplekst enn det kan virke.
Kortversjonen
- Historieframstillinger deler ofte Hellas i tre: antikkens Hellas, Bysants og det moderne Hellas som begynner i 1821.
- Hellas ligger sÞr pÄ BalkanhalvÞya, omfatter fastlandet, Þyene i Egeerhavet inklusive Rhodos og Kreta.
- Tidligere strakte Hellas seg langt med kolonier og Aleksander den Stores erobringer; navnet og politisk kontinuitet har vart gjennom Ă„rhundrer.
PrĂžver man Ă„ finne en bok om Hellasâ historie, ender man nesten alltid opp med Ă©n av tre typer: enten «Historien om det antikke Hellas» som stopper ved romernes ankomst, «Historien om Bysants, eller «Historien om det moderne Hellas» som begynner i 1821 [1]. Dette er ikke lenger bare et kronologisk brudd, men et tomrom, en klĂžft, et stup â ja, en avgrunn!
Og likevel er dette ett og samme land, ett og samme sprÄk, ja pÄ mange mÄter ett og samme folk. Hva er skjebnen til denne halvÞya som engang utgjorde hele Europa overfor et dominerende Asia, men som i dag ikke er mer enn en forsÞmt utkant av det samme Europa overfor den kompliserte Orienten?
Har Hellas grenser?
Hellas ligger sĂžr pĂ„ BalkanhalvĂžya: Det er Ă©n av de tre halvĂžyene som innrammer den nordlige middelhavskysten, med Italia i vest og Lilleasia i Ăžst. Mot nord inkluderer fastlands-Hellas det tradisjonelle Makedonia, uten at grensen er nĂžyaktig trukket; Hellas motsatte seg lenge at «Republikken Nord-Makedonia», tidligere en jugoslavisk republikk, ble opptatt i internasjonale organisasjoner, for Ă„ forhindre krav pĂ„ gresk Makedonia. Hellas omfatter ogsĂ„ Ăžyene i Egeerhavet, inklusive Rhodos og Kreta. Omvendt er omrĂ„der som lenge var greske, i det minste kulturelt, ikke lenger det: slik som de greske bosetningene pĂ„ Lilleasias vestkyst (Efesos, Pergamon, Smyrna âŠ) for ikke Ă„ snakke om Konstantinopel eller Trapezunt. Kypros, som er av gresk kultur, er delt i to. Til slutt har Hellas kunnet strekke seg langt videre: vestover (Stor-Hellas omfattet tallrike bosetninger i det vestlige Middelhavet â Syrakus, Massalia osv.) og sĂŠrlig Ăžstover med Aleksander den Stores erobringer, som i Ă„rhundrer festet gresk innflytelse i Vest-Asia.
Dagens Hellas virker altsĂ„ langt mindre enn det en gang var. Dets glans overgĂ„r likevel landets ytre ramme. Og her stĂ„r vi overfor en av de fĂ„ politiske strukturer fra antikken som fremdeles bestĂ„r under samme navn [2] â et tegn pĂ„ en tusenĂ„rig storstrategi. La oss analysere utviklingen gjennom fire store epoker: antikken, den bysantinske tiden, den moderne perioden (etter grunnleggelsen av den greske staten i 1830) og samtiden.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
