Amerikanske familier føler på et konstant økonomisk trykk etter snart fem år med vedvarende prisøkninger. Mange sier de aldri har opplevd maken.
USAs middelklasse er utslitt, melder Wall Street Journal. Etter nesten fem år med høye priser hadde mange trodd at hverdagen skulle bli mer overkommelig. I stedet er kostnadene for varer og tjenester rundt 25 prosent høyere enn i 2020. Prisene på kaffe, kjøttdeig og bilreparasjoner har fortsatt å stige i år.
– Livet føltes mer håndterbart for halvannet år siden, sa Holly Frew, kommunikasjonsdirektør ved et college i Atlanta med en husstandsinntekt på rundt 135.000 dollar (ca. 1,49 millioner NOK).
– Jeg trenger å vite hvor lyset i enden av tunnelen er.
Økende misnøye
Pew Research Center anslår at middelklassen gjerne tjener mellom 66.666 og 200.000 dollar, avhengig av hvor de bor. Stadige prishopp gjør at mange føler seg dårligere stilt – både personlig og som samfunn. De leter etter tilbud og holder igjen på forbruket.
Levekostnadene har også påvirket valg. Mange stemte nylig på kandidater som lovet å løse det de nå omtaler som en «priskrise». Det rammet Joe Biden i fjorårets valgkamp og har begynt å tynge Donald Trumps oppslutning.
Store selskaper merker den samme trenden. Wingstop sier at også middelinntektsgrupper kutter forbruket. Target melder om fall i salget, mens Walmart får økt besøk fra kunder i alle inntektsgrupper.
En måling fra Universitetet i Michigan viser at 44 prosent av middelinntektsfamilier mener økonomien deres er verre enn for ett år siden. Bare 23 prosent sier den er bedre.
– Folk føler at levestandarden deres henger etter, sa Harvard-professor Stefanie Stantcheva.
Kutter alt – men likevel tynger gjelden
Teri og Bill Kopp fra Connecticut, som tjener 115.000 dollar (ca. 1,27 millioner NOK), kjenner på presset hver dag.
– Jeg er sliten, sa Teri Kopp.
Les også: USA: Antall selvmord har aldri vært høyere
Paret sitter ofte i mørket med bare LED-lys for å spare strøm. Årets ferie var en biltur til Maine betalt med bonuspoeng. De har 15.000 dollar (ca. 166.000 NOK) i kredittkortgjeld etter kneoperasjoner og 30.000 dollar (ca. 332.000 NOK) i studielån for datteren.
Hun stemte på Trump i fjor, men tror ikke prisene faller fort.
– Jeg tror Trump har en vanskelig jobb foran seg hvis han skal få dette ned, sa hun.
Stigende kostnader – og ingen pusterom
Alenemoren Holly Frew, som kjøpte nytt hus i 2024, fikk rentekostnader, forsikring og eiendomsskatt langt over det hun ventet.
– Det har vært én ting etter den andre, sa hun.
Hun droppet tannforsikring, nedgraderte hjemforsikringen og tok en ekstrajobb som utleieansvarlig.
– Jeg tar sjansen og håper jeg klarer meg så lenge vi ikke får noen store uforutsette utgifter, sa hun.
Jobber dag og kveld
Læreren Cate Pemberton fra Virginia stemte på Demokratene i håp om bedre lønn.
– Republikanere liker ikke å betale lærere, og Demokratene later i det minste som de gjør det, sa hun.
Pemberton tjener 90.000 dollar (ca. 996.000 NOK), men jobber fra før klokken 7 til 21.30 fire dager i uken. Med økt husleie, forsikringspremier og utgifter til datterens studier kan hun bare sette av 50 dollar (ca. 550 NOK) per lønning til pensjon.
– Jeg kommer til å undervise fire kvelder i uken til jeg dør, sa hun.
Back to the fifties: Myten om det tapte USA, fra Reagan til Trump 🔒
