21. november, 2025

Et filippinsk familiedrama: Når et diktatordynasti går i strupen på seg selv 🔒

Share

Det finnes politiske konflikter som springer ut av ideologi eller strategi. Men så finnes det også de som har et helt annet mørke i seg – de som stammer fra familier der makten arves, og der private nederlag havner i offentligheten fordi slekten kom til å styre en hel nasjon som om den tilhørte dem personlig.

Når senator Imee Marcos går opp på en scene i Manila og roper ut at broren, president Ferdinand Marcos jr., misbruker kokain, er det ikke bare et utspill i en politisk strid. Det er som om hun åpner en skuff som folk trodde ble stengt for godt i 1986, da faren – diktatoren Ferdinand Marcos – ble jaget fra landet og etterlot Filippinene ribbet, traumatisert og ranet for milliarder.

Det som nå skjer mellom de to søsknene, har noe urovekkende kjent ved seg. Mistro. Allianser som brukes som skytevåpen. Offentlige stikk som minner mer om en bitter arvestrid enn ansvarlig politikk. Filip­pinere vet altfor godt hva dette ligner på: ekkoet av farens regime.

Arven som aldri forsvant

For å forstå bruddet mellom Imee og Ferdinand jr. må man tilbake til presidentpalasset der de vokste opp. Marcos-diktaturet skapte ikke bare kleptokrati i industriell skala, men også en politisk kultur der familie og makt ble flettet så tett sammen at de knapt lot seg skille. Ferdinand Marcos den eldre styrte med unntakstilstand og torturkamre, og bygde allianser med folk som kjøpte seg innflytelse. Imelda Marcos ble symbolet på ødselhet mens landet sank ned i nød.

Imee og Ferdinand ble ikke bare preget av dette systemet – de ble produsert av det. De stod på skuldrene av en politisk maskin som bar navnet deres. Nå kjemper de ikke bare om landets retning, men om hvem av dem som egentlig arver farens nettverk og legitimitet. Det er ikke tilfeldig at konflikten slår ut akkurat nå – og ikke tilfeldig at den er så giftig.

Les også: Gamblingmilliarder, spionasje og flukt: Guo-affæren ryster Filippinene🔒

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Flomskandalen som fikk alt til å eksplodere

Filippinene står midt i en massiv korrupsjonsskandale knyttet til flomvernprosjekter som skulle beskytte noen av landets mest utsatte områder. Pengene – milliarder – er stort sett borte. Mangelfulle anlegg, halvferdige prosjekter, og over fire hundre «fiktive» byggeplaner som ikke eksisterer annet enn som streker på papir.

Landet har lært å leve med tyfoner. Men de siste to stormene, Kalmaegi og Fung-wong, tok hundrevis av liv og drev over en million mennesker på flukt. Når staten ikke kan forklare hvorfor budsjetter for livsviktig infrastruktur forsvinner i et sluk, blir korrupsjon et spørsmål om overlevelse.

Det er i denne kokende atmosfæren Imee Marcos velger å rette pekefingeren mot sin egen bror, og ikke bare som politiker, men som person: en mann som – ifølge henne – ikke lenger har kontroll over seg selv.

Kokainanklagen: hevn, strategi – eller begge deler?

Imee hevdet at brorens rusproblem startet allerede mens faren styrte landet, og at det har fortsatt siden. Hun la ikke fram bevis, men på Filippinene har slike påstander kraft uansett. Duterte-regimets «krig mot narkotika» tok titusenvis av liv; en enkelt rykteflom er nok til å knuse et politisk rykte.

Imee og Roderigo Duterte. Foto: Wikimedia commons

Når anklagen kommer fra presidentens egen søster, under et religiøst arrangement foran et folkehav, er det omtrent så hardt og beregnet som det kan bli. Og parallellen til Duterte, som spredte lignende rykter om Marcos jr. i fjor, er så tydelig at ingen går glipp av den.

Folk rundt presidenten hevder at Imee prøver å trekke oppmerksomheten bort fra etterforskningen av flomprosjektene – en etterforskning som kan ramme hennes egne allierte. I palasset omtales utspillet som et maktspill, ikke omsorg.

Duterte-blokken: En gammel allianse i ny form

Imee står nå tett på Rodrigo Duterte, farens gamle rival og nå hennes foretrukne maktpartner. Duterte er selv under etterforskning for forbrytelser mot menneskeheten. Hans leir hevder at prosessen er et resultat av Marcos-regjeringens svik. At Imee nå stiller seg i nærheten av ham, er et tydelig signal: Hun bygger sin egen maktbase – og den står ikke nødvendigvis på samme fundament som brorens.

I dette lyset blir kokainanklagen ikke et moralsk rop, men et politisk instrument. Duterte har selv innrømmet bruk av fentanyl – noe Imee aldri kritiserer. Striden handler ikke om rus, men om hvem som står sammen om hva.

«Ufilippinsk», sier Senatet

Senatets president, Panfilo Lacson, var raskt ute:

– Søsken kan krangle, men det pleier å skje bak lukkede dører. Dette var veldig ufilippinsk.

For mange filippinere er dette et punkt som treffer nervesenteret i den kulturelle selvforståelsen. Å kritisere et familiemedlem offentlig, særlig i en religiøs sammenheng, ses som et brudd med den sosiale ordenen. Det gjør Imees opptreden desto mer dramatisk.

Les også: Sendt til fengselscelle i Haag – men Duterte forblir en folkehelt for mange 🔒

Men Lacson er ingen nøytral megler. Han tilhører presidentens blokk, og hans irettesettelse er også politisk manøvrering.

En kald front fra palasset

Presidentpalasset slo anklagene hardt tilbake. Sandro Marcos, presidentens sønn og leder for Representantenes hus, sa rett ut at tanten ikke oppfører seg som en søster lenger.

For Marcos-familien, som i flere tiår har vært beryktet for å holde interne konflikter skjult for offentligheten, er dette en uvanlig åpen flenge. At de velger å la den blø i offentligheten, tyder på at maktbalansen innad i slekten er i ferd med å endres – kanskje for første gang i generasjoner.

Når dynastiet sprekkes innenfra

Dette er mer enn et søskenoppgjør. Det er et brudd i en politisk struktur som har holdt seg sammen gjennom diktatur, flukt, rettsprosesser og global fordømmelse. Marcos-navnet har overlevd alt dette. Men kanskje ikke dette.

For nå er det ikke folket, ikke stormaktene, ikke domstolene som truer dynastiet. Det er familien selv. I et land rammet av naturkatastrofer, ulikhet og kronisk korrupsjon, har landets mest kjente politiske klan havnet midt i sin egen storm.

Og for første gang på lenge er det ikke en tyfon som får Filippinere til å undre hva som venter. Det er en familie.

Filippinenes geopolitikk: Kinas økte press og USAs rolle🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Einar Hammer
Einar Hammer
Journalist, forfatter og skribent. Grunnlegger av Riksjournalen.no
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt