India og USA bruker diplomatiet sitt for å samarbeide på forsvarsfeltet. Et økonomisk og strategisk samarbeid.
«Denne nye tiårige forsvarsrammen vi har undertegnet er ambisiøs (…). Det er et viktig steg for våre to hærer, et veikart for et dypere og enda mer meningsfylt samarbeid i årene som kommer»[1]; «Vi styrker vår koordinering, vår informasjonsdeling og vårt teknologiske samarbeid. Våre bånd på forsvarsområdet har aldri vært sterkere»[2].
«Jeg tror et nytt kapittel åpner seg i dag med undertegningen av Forsvarsrammen… Jeg er overbevist om at under Deres ledelse vil forholdet mellom India og USA styrkes enda mer»[3]; «Det er et tegn på vår økende strategiske samstemthet og varsler et nytt tiår med partnerskap»[4].
“The Framework for the US-India Major Defence Partnership”: et tydelig signal
31. oktober ble de sterke ordene fra USAs krigsminister Pete Hegseth (første avsnitt) møtt av den tydelige entusiasmen fra Indias forsvarsminister Rajnath Singh (avsnittet over), etter undertegningen av et ambisiøst tiårig rammeverk for det omfattende forsvarssamarbeidet mellom USA og India (10 years Framework for the US-India Major Defence Partnership) i Malaysias hovedstad Kuala Lumpur, i randsonen av et regionalt forum for forsvarsspørsmål (det 12. ASEAN Defence Ministers’ Meeting – Plus).
Et resultat i seg selv, rundt åtte måneder etter det indiske statsministerbesøket i Det hvite hus – og etter en tidvis urolig diplomatisk atmosfære mellom Washington og New Delhi – som vitner om varigheten i dagens forhold mellom USA og India og den ambisiøse kursen de har foran seg, til tross for at enkelte uenigheter kan dukke opp underveis.
Les også: Mot en vinn-vinn-frihandelsavtale mellom EU og India? 
Noen dager tidligere (27. oktober) møtte den indiske utenriksministeren Subrahmanyam Jaishankar sin amerikanske motpart Marco Rubio for å drøfte et bredt spekter av spørsmål, fra bilaterale temaer til globale utfordringer. Møtet var et uttrykk for en kontinuerlig og sterk strategisk dialog («Glad for å ha møtt @SecRubio i morges i Kuala Lumpur. Jeg satte pris på samtalen om våre bilaterale relasjoner samt regionale og globale spørsmål»[5]), som opprettholdes av Washington og New Delhi til tross for enkelte irritasjonsmomenter – særlig knyttet til toll og energi – viktige, men ikke avgjørende i seg selv.
Mellom verdens 1. og 5. største økonomier: et forsvarssamarbeid med solide grunnlag
Selvsagt har ikke Washington og New Delhi ventet til høsten 2025 med å bygge et solid bilateralt rammeverk på det følsomme området forsvarssamarbeid. Til påminnelse: sommeren 2013 inngikk verdens to største demokratier (målt i antall registrerte velgere) en Joint US-India Declaration on Defence Cooperation, fulgt to år senere av 2015 Framework for the US-India Defence Relationship, som institusjonaliserte tilnærmingen. Mellom 2016 og 2024 kom fire nye lag med avtaler som styrket og utvidet det indisk-amerikanske byggverket ytterligere[6].
Helt nylig har dette forsvarssamarbeidet vist seg i praksis, på ulike måter og steder: med anløpet i slutten av august av USS Frank Cable (et amerikansk støtteskip for ubåter) til havnen i Chennai (hovedstaden i den indiske delstaten Tamil Nadu), for sitt andre indiske besøk på to år. Deretter, måneden etter, i Alaska, der amerikanske styrker og 450 indiske soldater deltok sammen i to uker på øvelsen Yudh Abhyas[7] (1.–14. september) på Fort Wainwright, «en av pilarene i det militære samarbeidet mellom India og USA»[8].
I mellomtiden, på det nervøse India–Kina-teateret …
Mens indiske og amerikanske representanter for utenrikspolitikk og forsvar viste sin nærhet i Sørøst-Asia, fant det – rundt 6000 km unna (langs vei) – i Ladakh, på den kinesiske-indiske Line of Actual Control (LAC), ved 4900 meters høyde (!), sted et møte ved grenseposten Chushul-Moldo: det 23. møtet mellom de indiske og kinesiske korpskommandantene. Der «ble kommandantene enige om at fred og ro var opprettholdt i grenseområdene mellom India og Kina. Begge parter var enige om å fortsette å bruke eksisterende mekanismer for å løse eventuelle problemer på bakken langs grensen for å ivareta stabiliteten»[9].
Les også: India–Kina-rivaliseringen: Kan et fjell bære to tigre? 🔒
Fra Beijing opplyste Kinas forsvarsdepartement at partene hadde «innledet positive og grundige diskusjoner om håndtering og kontroll i den vestlige delen av den sino-indiske grensen» (29. oktober).
Dobbeltspill og uklarhet
Og likevel. Samtidig bekreftet flere medier[10] – støttet av satellittbilder – langt mer urovekkende kinesisk aktiviteter i disse følsomme fjellområdene: nær Pangong-sjøen, knapt hundre kilometer fra Galwan-dalen (som ligger i det indiske unionsterritoriet Ladakh), der indiske og kinesiske soldater støtte sammen i brutale trefninger i juni 2020, skal Kina være godt i gang med å bygge nye militære anlegg (kommandobygninger, kaserner, kjøretøyhangarer, ammunisjonslagre og radarposter).
Noe som selvsagt med rette vekker – om ikke uro, så i det minste årvåkenhet – hos de indiske myndighetene og utenforstående observatører om Beijings langsiktige hensikter; både i regionen og langt utover.
Og derfor er det ytterst passende at en pressemelding fra det indiske forsvarsdepartementet (1. november) informerer både landets borgere, det internasjonale samfunnet og enkelte naboer om at «USAs krigsminister anser India som et prioritert land for USA på forsvarsområdet, og at De forente stater forplikter seg til å arbeide tett med India for å sikre et fritt og åpent Indo-Stillehav»[11].
Den som vil høre, får høre.
Sluttnoter
1. South China Morning Post, 31. oktober 2025.
2. Innlegg på det sosiale nettverket X, 31. oktober.
3. The Economic Times, 31. oktober 2025.
4. Innlegg på det sosiale nettverket X, 31. oktober.
5. Innlegg fra den indiske utenriksministeren på hans X-konto, 27. oktober 2025.
6. Avtaler: LEMOA (2016), COMCASA (2018), BECA (2020) og SOSA & MOA.
7. The Indian Express, 1. november 2025.
8. Indias ambassade i Washington, 4. september 2025.
9. Uttalelse fra det indiske utenriksdepartementet.
10. India Today, tibetanreview.net.
11. Uttalelse fra det indiske forsvarsdepartementet, 1. november 2025.
Skyggekrigen: Hvordan terrorangrepet i Pahalgam redefinerer forholdet mellom India, Kina og Pakistan
