Fra å være geopolitisk periferi blir Sentral-Asia en drivkraft i samarbeidet med USA. Washington ser regionen som nøkkel til fremtidens energi- og forsyningslinjer.
Torsdagens C5+1-toppmøtet i Washington markerer et viktig vendepunkt i forholdet mellom de sentralasiatiske statene og USA. Det innebærer et strategisk skifte fra dialogorientert diplomati til en mer pragmatisk fase preget av gjennomføring og koordinert handling. Dette skiftet finner sted i en tid med skjerpet geopolitisk rivalisering, endrede globale forsyningskjeder og økende bekymringer for energisikkerhet – og understreker at Sentral-Asia ikke lenger er en passiv geopolitisk periferi. Regionen hevder nå sin rolle som en strategisk aktør med egen handlekraft.
Washington beskriver C5+1-formatet som en mekanisme for å fremme økonomisk samarbeid, styrke energisikkerheten og bidra til regional stabilitet. I denne sammenhengen bør ikke formatet forstås som et nullsumspill om geopolitisk tilhørighet, men snarere som en struktur for delte muligheter. Dette perspektivet samsvarer med regionens strategiske fortrinn: Sentral-Asia har betydelige naturressurser og industriell kapasitet – blant annet uran og sjeldne jordarter i Kasakhstan og Usbekistan, omfattende vannkraftressurser i Kirgisistan og Tadsjikistan, og store naturgassreserver i Turkmenistan. Disse ressursene får økende betydning i den globale grønne omstillingen og i høyteknologisk industri.
Fra Usbekistans ståsted utfyller C5+1-plattformen en bredere utenrikspolitisk tilnærming som bygger på konstruktivt, pragmatisk og balansert samarbeid. Landet gjennomfører omfattende reformer for å diversifisere sine økonomiske partnerskap, integrere seg tettere i globale logistikk- og forsyningskjeder, forbedre investeringsklimaet og modernisere statsforvaltningen.
Innenfor denne rammen peker flere prioriterte områder seg ut:
For det første: regional transporttilknytning. Selv om Usbekistan er landfast, fungerer landet som et sentralt transittknutepunkt. Styrket samarbeid med USA kan bidra til raskere utvikling av den transkaspiske transportkorridoren og bedre øst-vest- og nord-sør-forbindelser, noe som igjen forsterker regionens rolle i internasjonal handel.
Les også: Det nye «store spillet»: Energireserver og naturressurser i Sentral-Asia 🔒
For det andre: fornybar energi og industriell modernisering. Usbekistan har som mål å øke andelen fornybar energi til minst 40 prosent av energimiksen innen 2030. Strategiske partnerskap innen vind- og solkraft, energilagring og nye hydrogenteknologier åpner veier for en bærekraftig industriell omstilling.
For det tredje: videreforedling av strategiske mineraler. Forslaget om å opprette en egen spesialkomité for koordinering av utvinning, prosessering og foredling av kritiske mineraler markerer et brudd med modellen for råvareeksport. Målet er å bygge verdikjeder som forblir i regionen, til støtte for arbeidsplasser, industriell diversifisering og teknologisk suverenitet.
For det fjerde: menneskelig kapital. Partnerskap med ledende universiteter, forskningsinstitusjoner og forvaltningsakademier i USA vil bidra til å utvikle den kunnskapsbasen som trengs for det «nye Usbekistan», der menneskelig kapital anerkjennes som den viktigste nasjonale ressursen.
Sikkerhet forblir et sentralt anliggende, særlig med tanke på situasjonen i Afghanistan. C5+1-mekanismen gir et stabilt rammeverk for sikkerhetsdialog og felles tilnærminger til delte risikofaktorer.
Like viktig er den økte parlamentariske dimensjonen i internasjonalt diplomati. Møter mellom Usbekistans president og innflytelsesrike medlemmer av den amerikanske Kongressen styrker tilliten og legger et politisk grunnlag for langsiktig samarbeid. I diplomati er politisk tillit selve hjørnesteinen i ethvert partnerskap.
Avslutningsvis har C5+1-toppmøtet betydelige implikasjoner for både Sentral-Asia og Usbekistan. Det kan utvide økonomiske og investeringsmessige muligheter, styrke rammeverkene for logistikk og energisikkerhet, fremme teknologisk og industriell modernisering og utdype utviklingen av menneskelig kapital.
Etter hvert som Usbekistan fortsetter på en kurs preget av uavhengighet, åpenhet og pragmatisk samarbeid, representerer styrkingen av C5+1-partnerskapet et bevisst og strategisk gjennomtenkt skritt – ett som forener nasjonale interesser med de nye dynamikkene i regional og global orden.
Ferganadalen: Et etnisk brennpunkt i hjertet av Sentral-Asia 🔒
