Militariseringen av USAs kamp mot narkotikahandel virker forlokkende med sine løfter om å utrydde denne plagen. Likevel tvinger den nyere historien om kampen mot narkotika i Latin-Amerika oss til å se på disse hendelsene med nødvendig avstand.
De siste dagers interamerikanske nyhetsbilde viser at administrasjonen Trump II igjen har engasjert seg i Venezuela-spørsmålet. Etter å ha betegnet de viktigste narkotikakartellene i Latin-Amerika som «terroristorganisasjoner», legger den amerikanske regjeringen press på Venezuela ved å la ryktene om en mulig militær intervensjon sirkulere i pressen. I en kontekst preget av militære utplasseringer fra US Navy i Karibia, har amerikanske styrker bombet smuglerbåter som fraktet narkotika fra Venezuela i internasjonalt farvann. Til slutt skal den lille øystaten Grenada ha mottatt en amerikansk forespørsel om å utplassere radarutstyr.
Denne militariseringen av USAs respons på narkotikahandel virker tiltrekkende med sine løfter om utryddelse av fenomenet. Likevel viser Latin-Amerikas nyere historie at slike initiativer bør vurderes med forsiktighet.
Før narkotikaen: Latin-Amerika som amerikansk bekymring
USA oppfatter Latin-Amerika som et kritisk område der sikkerheten har direkte innvirkning på deres egen. Karibia utgjør kjernen, mens Sør-Amerika betraktes som perifer. Målet for USA har vært å forhindre at noen rivaliserende makt vokser frem i dette vitale området.
Denne doktrinen har rettferdiggjort konflikter mot Frankrike (den «nesten-krigen» fra 1798 til 1800; kaperstridenei Karibia mellom 1806 og 1810), mot Spania, Storbritannia og Mexico. Denne tankegangen ble stadfestet med «Monroe-doktrinen» fra 1823 og «Roosevelt-tillegget» fra 1904.
Den kalde krigen markerte høydepunktet for USAs intervensjonisme, med militære operasjoner i Guatemala (1954), Grenada (1983), Honduras (1988) og Panama (1989), samt involvering i borgerkrigene i El Salvador og Nicaragua på 1980-tallet. I Sør-Amerika støttet CIA kupp og undertrykkelse av politiske bevegelser, som i Brasil i 1964 og i Chile i 1973, og deltok i Operasjon Condor.
«Krig mot narkotika» – en ny form for intervensjonisme
Etter den kalde krigen rettet amerikanske sikkerhetsmyndigheter fokuset mot å utvide den såkalte «krigen mot narkotika» (War on Drugs), som ble innledet på 1970-tallet da Richard Nixon opprettet Drug Enforcement Administration (DEA). Etter internasjonaliseringen av denne kampen gjennom organisasjoner som FN og WHO, samt gjennom internasjonale konvensjoner, erklærte USA at de ville angripe roten til problemet: produksjonen.
Allerede i 1986 ble «Operasjon Blast Furnace» iverksatt i Bolivia, med midlertidig utplassering av amerikanske soldater sammen med boliviansk politi for å ødelegge kokainproduksjonssteder. USA grep inn i Peru mot narkotikasmuglere og geriljaen Sendero Luminoso (Den lysende sti), DEA kjempet intenst mot kartellene i Cali og Medellín, og Washington støttet finansielt regjeringene i deres kamp mot narkotika – som med «Plan Colombia» fra 1999.
Les også: Den lysende sti: Fjell, folkekrig og terrorisme 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
