I mai 1980 innleder Partido Comunista del PerĂș-Sendero Luminoso (Perus kommunistiske partiâDen lysende sti[1]) en «folkekrig» som skulle vare i flere tiĂ„r, der kontrollen over fjellomrĂ„dene spiller en avgjĂžrende rolle. Etter en fase med intens vold som ender med pĂ„gripelsen av Abimael GuzmĂĄn (presidente Gonzalo), dens karismatiske leder, 12. september 1992, vil mer eller mindre dissidente grener av LS fortsette kampen i de Ăžstlige utlĂžperne av Andesfjellene og i den amazoniske regnskogen.
Kortversjonen
- I mai 1980 innledet Partido Comunista del PerĂșâSendero Luminoso en «folkekrig», der kontroll over fjellomrĂ„dene spilte en avgjĂžrende rolle.
- Abimael Guzmån (presidente Gonzalo) ble pÄgrepet 12. september 1992, men dissidente grener fortsatte kampen i Þstre Andes og amazonisk regnskog.
- Konflikten kostet rundt 40 000 menneskeliv; over tolv Är brukte LS mÄlrettede drap, geriljakrigfÞring og terrorisme, sÊrlig i Lima.
Andesfjellenes rolle i historien og strategien til Den lysende sti har hittil bare vĂŠrt gjenstand for sporadiske kommentarer i en ellers rikholdig litteratur[2]. Det var derfor fristende Ă„ utforske dette temaet ved Ă„ kombinere to bidrag som kan utdype forstĂ„elsen. For det fĂžrste en kartografisk metode, som ved hjelp av temakart og enkle skjemaer avdekker de geografiske mĂžnstrene i sosiale fenomener. For det andre bidraget fra den nordamerikanske antropologen John Murra til andinsk etnohistorie, der han i 1960- og 1970-Ă„rene formulerte begrepet «vertikalt arkipel» for Ă„ beskrive befolkningsfordelingen, fĂžrst i inkariket og senere som en dominerende form for romlig organisering blant mange etniske grupper i de sentrale Andes (hovedsakelig Peru og Bolivia). Siden fĂžrkolumbisk tid og fram til i dag har ulike strategier blitt utviklet for Ă„ kontrollere flest mulig hĂžydenivĂ„er og sikre en agroĂžkologisk balanse (sĂŠrlig mellom omrĂ„der for lamaoppdrett og dyrking av poteter, mais og coca âŠ), med bosettingskjerner som noen ganger er spredt over store avstander.
Den lagdelte territorialiteten til Den lysende sti
Med denne referanserammen, og uten Ä gÄ i detalj om den store variasjonen av geografiske forhold i Andes, kan vi ta utgangspunkt i de tre viktigste omrÄdene i Peru: kysten (costa), som er halvtÞr og sterkt urbanisert, fjellkjeden (sierra), og «Oriente», som i hovedsak tilhÞrer Amazonasbassenget (selva).
Kartet og skjemaet under gjÞr det mulig Ä gÄ videre i forstÄelsen av Den lysende stis maoistisk-inspirerte romlige logikk for folkekrigen, fra 1980 og fram til i dag[3]. FÞr vi gÄr inn pÄ de viktigste punktene, er det verdt Ä minne om at denne konflikten kostet rundt 40 000 mennesker livet. Gjennom tolv Är med intens kamp benyttet LS de tre viktigste formene for politisk vold: mÄlrettede drap (journalister, lokale myndighetspersoner, religiÞse osv.), geriljakrigfÞring (hovedsakelig i fjellrike landdistrikter) og terrorisme (sÊrlig i Lima og dens forstadsomrÄder). Den vertikale differensieringen (i og pÄ begge sider av Andesfjellene) av operasjonsmÄtene er bemerkelsesverdig, og man kjenner fÄ eksempler pÄ noe tilsvarende, kanskje med unntak av Nepal[4].
Les ogsĂ„: Fremtidstrender i terrorisme đ
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet












