Bruken av kamikaze-droner av ikke-statlige væpnede grupper er en stadig mer vanlig praksis. Bruken og effektiviteten, særlig mot konvensjonelle hærer, har vist seg å være en betydelig fordel og relativt rimelig for aktører med begrensede ressurser. Dette lavkostvåpenet har nylig bevist sin verdi i ulike terreng: urbane, fjellrike, men også åpne og vide områder.
First Person View (FPV)-dronen stammer fra amatørdrone-miljøet, og ble først brukt i fritidsaktiviteter som løp og hinderbaner. I motsetning til mer stabile droner, hovedsakelig utviklet av det kinesiske merket DJI, som brukes til observasjon men også til å slippe ladninger og eksplosive sprengladninger, skiller «FPV»-dronen seg ut ved sin smidighet, fart og presisjon.
Den militariserte bruken av denne typen droner oppsto under krigen i Ukraina, noen måneder etter den russiske invasjonen 24. februar 2022. Den første filmet bruken dateres til juli 2022.
Dronens kamera sender videosignaler i sanntid til piloten, som kontrollerer farkosten med tilkoblede briller og en kontroll, og får dermed et førstepersonsperspektiv fra dronens synspunkt. Selv om den mangler stabiliseringssystem, har enheten økt mobilitet, noe som har ført til at spesialiserte enheter har utrustet den med eksplosiv last. Dets detonasjonssystem, plassert foran på dronen, gjør at den eksploderer i øyeblikket den treffer sitt mål.
Ammunisjonen som brukes er vanligvis et stridshode (PG-7V, PG-7VL eller PG-VR) med hul ladning fra den russiske RPG-7-panservernraketten, på grunn av den trekantede formen på dens fremre base, hvor massen på ammunisjonen varierer mellom ~2 og 4,5 kg.
«Flyr som en sommerfugl, stikker som en bie»
Bruken av denne dronen skilte seg raskt ut som et middel for å treffe bevegelige menneskelige og materielle mål, som pansrede kjøretøy eller til og med flyvende farkoster, men også for å nå delvis lukkede eller vanskelig tilgjengelige områder.
Les også: Målrettet men omstridt: Droneangrep mot terrornettverk 🔒
Mobiliteten til kamikaze-«FPV»-dronen har vist seg å være et formidabelt verktøy for å treffe bunkere, befestede posisjoner og hangarer ved å snike seg inn gjennom små åpninger og få ladningen til å detonere inne i dem.
Denne typen drone kan treffe mål presist i alle typer terreng. Ideell på flate områder med lite terrengforskjell, viser den seg også effektiv i fjellandskap. PKK (Partiet for Kurdistans arbeidere) begynte for eksempel å operere kamikaze-«FPV»-droner sommeren 2024 i konflikten med den tyrkiske hæren.
PKKs baser ligger hovedsakelig i fjellområder, og den tyrkiske hæren har bygget flere titalls militærbaser i Zap-regionen nord i Irak (Den autonome regionen Kurdistan), hvor det finnes fjellkjeder. PKKs stridende enheter utviklet derfor bruken av kamikaze-«FPV»-droner, hentet fra det sivile markedet, for å angripe tyrkiske posisjoner. Gjennom videoer publisert på deres propagandanettsted «Gerîla TV» ser man relativt presise treff som særlig retter seg mot overvåkingsutstyr, brakker og befestninger.
Davids opprør mot Golias’ makt?
Asymmetriske konflikter forekommer i dag mange steder i verden, først og fremst i Afrika og Asia, men også i Sør-Amerika. De setter statens hær opp mot en irregulær kampstyrke som ikke har samme status som motparten. Asymmetrien skyldes i stor grad forskjellen i militære midler mellom stridende parter: først og fremst forsvarsbudsjett, men også muligheten til å skaffe og operere militære kjøretøy som pansrede bakkekjøretøy, marinefartøyer, luftfartøy (helikoptre, jagerfly …) og, i sjeldnere tilfeller, atomvåpen. Den økende bruken av droner – og hvor lett de er å skaffe på det sivile markedet eller bygge med enkel ingeniørkunst – utfordrer denne ubalansen.
Dette nye flyvende artilleriet kan i dag skaffes til lave kostnader — noen hundre dollar — og kan ødelegge farkoster eller kjøretøy hvis verdi løper opp i flere millioner. Teknologien framstår derfor som et fryktelig alternativ for grupper som ikke har tilgang til militær luftfart. Muligheten til å produsere «FPV»-droner med 3D-printere og lett tilgjengelige elektroniske komponenter har tiltrukket flere ikke-statlige grupper, som har utdannet piloter i bruken.
Bilder publisert av Hayat Tahrir al-Sham (HTS) under offensiven mot den syriske arabiske hæren sent 2024 viste gjentatt bruk og lokal produksjon av kamikaze-«FPV»-droner. Brukt i forkant av frontalangrep tillot de å treffe og ødelegge pansrede kjøretøy som stridsvogner, men også fiendtlige befestede posisjoner.
Man ser også bruk av kamikaze-«FPV»-droner av De demokratiske styrkene i Syria (SDF) i angrep bak første linje, mot forsyningsveier og fiendtlige baser som huser kjøretøy, ammunisjonslagre og soldater.
Les også: Krigføring med droner: Fremtidens slagmark i full utvikling 🔒
SDF opprettet en enhet av droneførere spesialisert i bruk av kamikaze-«FPV»-droner kalt «martyr Haroun-enheten». Denne gikk inn i aksjon under angrepet fra Den syriske nasjonale armeen (SNA) mot Manbij og under slaget om Tichrine-demningen sent i desember 2024. Den er, sammen med HTS-Sokol-brigaden, det mest utviklede eksempelet på en ekte dronefører-enhet — prøvd og testet i kamp — utviklet av en ikke-statlig væpnet styrke.
Kamikaze-«FPV»-droneangrep gjorde det mulig for SDF å bremse de daglige angrepene fra SNA, blant annet ved å immobilisere deres pansrede kjøretøy eller angripe forsyningsveier. Man kan merke en tydelig forbedring i styringen av kamikaze-«FPV»-droner gjennom kampens forløp, samt en økning i bruken og produksjonen. Dette skyldes hovedsakelig et initiativ fra den kurdiske diasporaen i samarbeid med enheten: prosjektet «Drones for Rojava», som har som mål å samle inn penger og komponenter til produksjon av «FPV»-droner samt opplæring av piloter.
I en video publisert på deres Telegram-konto kan man se piloter som trener på en «FPV»-dronesimulator, via en kontroller og en dataskjerm.
Bruken av denne typen droner har raskt blitt et verdifullt våpen for ikke-statlige væpnede grupper, og viser hvor mangfoldig den kan brukes – både i valg av mål og i ulike geografiske omgivelser den kan nå. Dens evne til å nå mål bak første linje gjør den også til en betydelig psykologisk belastning for dem som må stå imot den. Følelsen av å være «trygg» avtar når den karakteristiske lyden fra dronens mekaniske rotorer nærmer seg.
Gjennom videoer publisert av SDF under slaget om Tichrine-demningen merker man etter hvert en slags panikk hos soldatene i de ulike brigadene i Den syriske nasjonale armeen, som blir målrettet uten opphold av kamikaze-«FPV»-droner. Disse angrepene gjennomføres fra tunneler for å unngå å bli oppdaget av fiendtlige styrker, spesielt tyrkiske Bayraktar TB-2 eller Akinci-droner, som bærer styrte missiler og i nesten kontinuerlig grad støtter SNA.
En verdensomspennende spredning
Kamikaze-«FPV»-droner dukket nylig opp i Burmas borgerkrig. En geriljaenhet fra People’s Defence Forces (PDF), den væpnede grenen til Den nasjonale enhetsregjeringen i eksil, skjøt ned et junta-helikopter ved å treffe rotorbladene.
Bruken av denne typen droner har raskt blitt et verdifullt våpen for ikke-statlige væpnede grupper, og viser hvor mangfoldig den kan brukes – både i valg av mål og i ulike geografiske omgivelser den kan nå. Den framstår også som en rimelig mulighet for disse gruppene til å skaffe seg en begrenset luftkapasitet, med det særtrekk at de opererte farkostene ikke har mannskap om bord.
Per i dag er bruken av kamikaze-«FPV»-dronen registrert hos grupper som Hizbollah, Hamas, Hayat Tahrir al-Sham (Sokol-brigaden), De demokratiske styrkene i Syria (martyr Haroun-brigaden), PKK, PDF, MNLA (Den nasjonale frigjøringsbevegelsen i Azawad) og til og med den somaliske grenen av Islamsk stat.
Det er klart at adopsjonen av kamikaze-«FPV»-dronen av mange ikke-statlige væpnede grupper bare er et spørsmål om tid, og at dens spredning vil være eksponentiell. Bruken av denne typen droner vil trolig øke ettersom den forandrer moderne krigføring; det virker naturlig at den også vil få en betydelig innvirkning på asymmetriske konflikter, både på grunn av hvor lett den er å skaffe og på grunn av de tilfredsstillende resultatene knyttet til bruken.
