Droner blir stadig mer relevante i krigføring, både på land og til sjøs. Stater som ikke tilpasser seg utviklingen, vil ha store handikap på fremtidens slagmarker.
Krigen i Ukraina har virkelig skutt fart på en utvikling, som har som potensiale å snu opp ned på krig slik vi kjenner den i dag. Bruken av droner har fått en sentral plass på begge sider av konflikten, spesielt på land, hvor de brukes til en rekke militære formål, inkludert rekognosering, overvåkning og målrettede angrep.
Kortversjonen
- Droner blir stadig mer relevante i krigføring på land og til sjøs.
- Krigen i Ukraina har skutt fart i droneteknologiens utvikling, brukt til rekognosering, overvåkning og målrettede angrep.
- Houthi-militsen bruker iransk-produserte droner til angrep på transportskip, og dette har skapt betydelige utfordringer for verdenshandelen.
- Verdens mektigste stater er i et våpenkappløp om å integrere droneteknologi og utvikle forsvar mot dem.
I tillegg kommer utvikling av militære maritime droner, hvor de ukrainske væpnede har hatt stor suksess med å ta ut en rekke russiske krigsskip i Svartehavet. De har påført den russiske svartehavsflåten store tap til en svært rimelig penge, uten å i det hele tatt ha en operativ marine.
En urovekkende trend er også bruken av droner blant ikke-statlige aktører, hvor terrorister og militser får tilgang til svært effektive våpen til en rimelig pris. Aktører i Midtøsten som Hamas i Gaza, Hizbollah i Libanon, Folkets mobiliseringsstyrker (al-Hashd al-Shaabi) og spesielt houthi-militsen, har allerede tatt i bruk teknologien for å oppnå militære fordeler. Dette har vært synlig i konfliktene mellom Israel og Hamas, samt Israel og Hizbollah, hvor spesielt sistnevnte har vist seg svært kapabel til å bruke droner for å oppnå taktiske fordeler på slagmarken.
Utviklingen er også spesielt urovekkende i Jemen og Rødehavet, hvor de Iran-støttede houthiene har fått tilgang til et stort antall iransk-produserte droner. Disse brukes til å angripe transportskip på internasjonale kommersielle skipsruter, noe som har ført til betydelige utfordringer for verdenshandelen, spesielt mellom Asia og Europa.
Enn så lenge har Israel i sine nærområder og de USA-allierte maritime styrkene i rødehavsregionen klart å få situasjonen under noenlunde kontroll, men til en høy kostnad. Det er betraktelig billigere å angripe med droner enn å forsvare seg mot dem, noe som byr på store utfordringer.
Den raske utviklingen har ikke gått ubemerket hen av verdens mektigste stater og deres væpnede styrker. De er derfor involvert i et våpenkappløp om hvem som best kan integrere droneteknologi i sine mariner og hærer for å oppnå et fortrinn på fremtidens slagmarker. Det handler ikke bare om å utvikle den beste offensive droneteknologien, men også om hvordan man mest effektivt kan forsvare seg mot dem – både til sjøs og på land.
Innsatsene er derfor store, og statene som best posisjonerer seg nå, kan komme til å høste store fordeler senere – både på slagmarken og økonomisk. Så hvordan er statusen til dagens situasjon og hvilke utfordringer er det som holder militærplanleggere våkne om natten?
For å bli litt klokere på et svært relevant spørsmål i vår tid, har Geopolitika tatt kontakt med en svært kapabel person: Forskeren og drone-eksperten Océane Zubeldia fra Institutt for strategisk forskning ved den franske militærskolen (Institut de recherche stratégique de l’École militaire).
Zubeldia har doktorgrad i teknikk- og innovasjonshistorie fra Sorbonne-universitetet i Paris (Paris-IV) og arbeider som forsker ved Avdelingen for våpen- og forsvarsøkonomi. Hun forsker på temaer som ubemannede systemer, sysselsettings- og industripolitikk samt miljøvennlig teknologi. Zubeldia er forfatter av boken “Histoire des drones” (historien til droner), utgitt i 2012.
Grunnen lengden på intervjuet blir det delt opp i to deler.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
