De fleste landene som en dag kan bli medlemmer av EU, møter sterk kritikk. Fra Tyrkia til Armenia gjelder kritikken rettssystemer som sliter med å oppfylle kravene som stilles.
Kortversjonen
- Flere potensielle EU-medlemmer sliter med å oppfylle unionens strenge politiske og juridiske krav, særlig knyttet til rettssikkerhet.
- Tyrkia og Serbia møter sterk kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner og EU for politisk motbruken av rettsvesenet og manglende reformer.
- Moldova og Armenia kritiseres for selektiv rettshåndhevelse, vilkårlig varetektsbruk og manglende beskyttelse av grunnleggende menneskerettigheter.
- Georgia beveger seg i en stadig mer prorussisk retning og bruker rettsvesenet aktivt mot opposisjonelle og demonstranter.
Brexit, «frexit» og fremstøt mot Europa fra både Russland og USA: EU angripes fra alle kanter, også innenfra i medlemslandene. Likevel øver unionen fortsatt en sterk tiltrekningskraft på en rekke naboland. EUs utvidelsesprosess har nærmest stanset opp, og opinionen i Europa er ikke nødvendigvis positiv til at flere land slutter seg til det europeiske fellesskapet. Like fullt ser flere naboland for seg at de på kortere eller lengre sikt skal få en fast plass ved bordet i Brussel.
For å komme dit må de imidlertid oppfylle EUs krav. Kriteriene faller i tre kategorier. Økonomisk må landene ha en levedyktig markedsøkonomi som tåler konkurransen i det europeiske markedet. Juridisk må de vise at de er i stand til å gjennomføre hele EUs regelverk – det såkalte «acquis communautaire». Politisk må de ha stabile institusjoner som sikrer demokrati, rettsstat, menneskerettigheter og respekt for minoriteter. Det er dette siste kravet som siden sovjetblokkens sammenbrudd har forsinket veien mot EU-medlemskap for flere land i Øst-Europa og Eurasia.
Tyrkia, Serbia og Moldova – kandidatland eller svarte får?
Det gjelder ikke minst Tyrkia. Forhandlingene om EU-medlemskap ble innledet i 2005, seks år etter at Ankara fikk offisiell kandidatstatus i 1999. Siden 2018 har de stått stille. Landet møter politisk motstand i medlemslandene selv – vi husker Nicolas Sarkozys sterke motstand mot tyrkisk EU-medlemskap da han var president. Samtidig kritiserer menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch Recep Tayyip Erdogans Tyrkia for å bruke rettsvesenet til politiske formål. Kritikken gjelder rettsforfølgelse av opposisjonelle, advokater og journalister, fengslinger som vurderes som vilkårlige, og manglende etterlevelse av dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det gjelder særlig dommene som krever at opposisjonelle Osman Kavala og Selahattin Demirtaş løslates.
Les også: Etter Iran-krigen: Tyrkia som leder for ny anti-israelsk blokk 🔒
Det står ikke stort bedre til i Serbia, som har vært kandidatland siden 2012. Her gjelder bekymringene rettsvesenets uavhengighet og kampen mot korrupsjon. I februar 2026 ga omstridte reformer domstollederne større makt. Det truer med å svekke uavhengigheten til påtalejuristene, særlig dem som etterforsker korrupsjonssaker. Allerede i april 2025 skjerpet Brussel tonen. EU-kommissær Marta Kos uttalte da at forsinkelsene i reformarbeidet knyttet til rettsvesenet, mediefriheten og valglovgivningen satte landets prosess mot EU-medlemskap i fare.
Moldova, som offisielt har vært kandidatland siden 2022, har også en lang vei å gå før landet oppfyller europeiske standarder for menneskerettigheter. EU-kommisjonen anerkjenner innsatsen landet har gjort, men konkluderte i 2025 med at rettighetene til mennesker i møte med det moldovske rettsvesenet fortsatt var for dårlig beskyttet. Blant problemene var misbruk av varetektsfengsling, domfellelser med mangelfull eller ingen begrunnelse og gjenåpning av rettskraftige avgjørelser etter at påtalemyndigheten hadde anket for sent. Brussel peker også på lang saksbehandlingstid, overfylte fengsler og mangelfull helsehjelp til innsatte, samt problemer med å sikre at EMDs dommer blir etterlevd.
Les også: Ukraina kan bli en bærebjelke i Europas forsvar
Når Armenias statsminister gjør rettsvesenet til et redskap for personlig hevn
Armenia er ennå ikke offisielt kandidatland, men har varslet at landet ønsker å innlede denne lange og usikre prosessen. Landet «må (…) sende inn en formell søknad om EU-medlemskap», uttalte Armenias statsminister Nikol Pasjinjan i august. Han erkjente samtidig at prosessen ville kreve «omfattende arbeid». Den sterke mannen i Jerevan vet hva han snakker om: I juni påpekte Europarådets observatører at de mange straffesakene mot opposisjonskandidater og -aktivister kunne ha fått noen av deres tilhengere til å avstå fra å delta i Armenias politiske liv.
– At arrestasjoner og straffeforfølgelse i så stor grad har vært rettet mot opposisjonsskikkelser, har bidratt til å forsterke inntrykket av selektiv rettshåndhevelse.
Slik uttrykte Farah Karimi sin bekymring ved samme anledning. Hun ledet OSSEs delegasjon av korttidsobservatører under valget i landet. Nikol Pasjinjan anklages dessuten for å bruke det armenske rettsvesenet til personlige formål. I juni 2025 ble forretningsmannen Samvel Karapetjan arrestert for offentlig å ha forsvart Den armenske apostoliske kirke mot Pasjinjans angrep. Karapetjan ble deretter rettsforfulgt for å ha oppfordret til maktovertakelse, og statsministeren truet med å nasjonalisere kraftselskapet hans.
Georgias urovekkende dreining mot Russland
Vil det armenske regimet i det hele tatt ta seg bryet med å begrunne rettsvesenets avgjørelser overfor EU? Jerevan kan bli fristet til å berolige seg selv ved å se enda lenger øst, mot Georgia. Landet fikk kandidatstatus i 2023, men har de siste to årene beveget seg stadig lenger inn i en prorussisk spiral, med alt det innebærer. Et fremtredende trekk er bruken av rettsvesenet mot opposisjonelle og proeuropeiske demonstranter. Dette har ført til kritikk fra Amnesty International, som i januar 2025 fordømte at varetektsfengslingen av Saba Skhvitaridze ble forlenget i et lukket rettsmøte. Opposisjonsmannen ble nektet advokatbistand, utsatt for tortur og deretter dømt til to års fengsel.
Fortsetter det slik, risikerer EU å forbli en union med 27 medlemsland en god stund til.
