Armenia står foran grunnlovskamp

Share

Armenia forbereder en ny grunnlov som regjeringen knytter til fredsprosessen med Aserbajdsjan. Samtidig arbeider landet med tettere samarbeid med EU og USA.

Kortversjonen

  • Armenia forbereder en ny grunnlov som knyttes til fredsprosessen med Aserbajdsjan og krever bred politisk støtte samt folkeavstemning.
  • Regjeringens reform møter hard motstand fra opposisjonen, som anklager myndighetene for å etterkomme Aserbajdsjans krav.
  • Parallelt styrker landet forbindelsene til Vesten gjennom framgang i EU-dialogen og nye arbeidsgrupper for transport med USA og Aserbajdsjan.

Justisminister Srbuhi Galyan har opplyst at utkastet til ny grunnlov skal offentliggjøres i november. Ifølge henne er mer enn 95 prosent av dokumentet allerede diskutert med medlemmene av rådet som arbeider med reformen, skriver OBCT.

For å vedta grunnloven trenger forslaget støtte fra minst to tredjedeler av de 105 representantene i nasjonalforsamlingen, altså 70 stemmer. Regjeringspartiet Borgerkontrakten har 64 mandater og må derfor sikre seg minst seks stemmer fra andre partier.

Dersom forslaget blir vedtatt i parlamentet, skal det til folkeavstemning. Da må valgdeltakelsen være høyere enn om lag halvparten av velgerne, og ja-siden må få flertall blant de gyldige stemmene. Ja-stemmene må dessuten utgjøre minst en firedel av alle stemmeberettigede, eller 622.258 stemmer.

Opposisjonspartiene Armenia Forte og Armenia-alliansen/Hayastan omtaler reformen som «Aliyevs grunnlov» og hevder den er en forutsetning Aserbajdsjan har stilt for å undertegne en fredsavtale. Striden gjelder særlig en mulig fjerning av henvisningen i grunnlovens innledning til uavhengighetserklæringen fra 1990, som omtalte en gjenforening av Armenia og Nagorno-Karabakh. Baku tolker dette som territorielle krav.

Statsminister Nikol Pasjinjan har ifølge artikkelen antydet at han kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg dersom opposisjonen ikke samarbeider.

Les også: Fred mellom Armenia og Aserbajdsjan er innen rekkevidde – men veien dit krever mot og ansvar

Slagsmål og pågripelse

Den seks måneder gamle nasjonalforsamlingen har allerede vært preget av flere slagsmål. Under en debatt 29. oktober om utnevnelsen av et medlem av riksrevisjonen ble det slått og sparket, og en stol ble kastet av nasjonalforsamlingens visepresident.

Konfrontasjonen oppsto etter at Taron Tsjakhoyan fra regjeringsflertallet kritiserte Narek Karapetyan fra Armenia Forte for tidligere valgløfter, blant annet om et «sexdepartement». Forslaget ble også kritisert av kvinneorganisasjoner.

4. november ble Samvel Karapetyan, opposisjonslederen i Armenia Forte, pågrepet. Han er ikke medlem av parlamentet. Pågripelsen er knyttet til påstander om bedrageri, underslag og hvitvasking i forbindelse med ENA, med anslåtte tap på flere hundre millioner euro. Opposisjonen hevder pågripelsen er politisk press for å få støtte til grunnlovsreformen.

Visum og transportkorridor

Armenia har også gjort framgang i dialogen med EU om visumliberalisering. Landet tok 1. november i bruk nye biometriske pass og ID-kort, mens endringer i loven om utlendinger skal digitalisere ordninger for arbeids- og oppholdstillatelser.

EU-kommissær Marta Kos sier at armenere er «et skritt nærmere» visumfrie reiser, men understreker at alle krav må oppfylles og at det ikke finnes noen fast tidsplan.

6. november opprettet Armenia, USA og Aserbajdsjan to tekniske arbeidsgrupper for transport og energi. Gruppene skal være et første skritt mot TRIPP, en transport- og kommunikasjonsforbindelse mellom Aserbajdsjan og Nakitsjevan via Armenia. Etter mellomvalget i USA kan Kongressen rette større oppmerksomhet mot finansiering, interessekonflikter og vilkårene for prosjektet, heter det i artikkelen.

Armenia mellom Russland, Vesten og Tyrkia 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt