Russlands president advarte i en tale i Sotsji om at europeisk militær støtte til Kyiv driver fram en stadig farligere eskalering. Putin rettet særlig kritikk mot Tyskland og EUs planer om å bruke frosne russiske midler.
Vladimir Putin brukte torsdagens møte i Valdai-klubben i Sotsji til å true Europa med et «betydelig» svar dersom landene fortsetter å støtte Ukraina.
– Tyskland sier at deres hær igjen skal bli den sterkeste i Europa. La oss se hva det betyr. Ingen bør tvile på at Russlands mottiltak vil komme raskt, sa Putin.
Han anklaget europeiske land for å «drive fram en konstant eskalering» og for å hindre en løsning på krigen.
– Vi har aldri selv innledet en militær konfrontasjon. Ansvaret ligger på en minoritet, først og fremst Europa, som stadig forverrer konflikten, sa den russiske presidenten.
Skylder på Europa
Putin hevdet at europeiske ledere «ser en krig med russerne som uunngåelig» og ba dem i stedet fokusere på egne problemer. Han avfeide også Frankrikes beslag av et russisk oljeskip som «piratvirksomhet».
Les også: Russisk propaganda og påvirkning i skyggen av krigen i Ukraina 🔒
Samtidig spekulerer russiske propagandakanaler i at NATO forbereder krig mot Russland. Beslaget av tankskipet Pushpa utenfor kysten av Frankrike ble omtalt som en mulig «ny eskalering».
USA og langtrekkende våpen
Ifølge Wall Street Journal vurderer USA å dele etterretning som kan hjelpe Ukraina å ramme russiske energimål. I tillegg vurderer president Donald Trump å sende Tomahawk-krysserraketter med 2.500 kilometers rekkevidde.
– Dette vil markere et nytt stadium av eskalering, også i forholdet mellom Russland og USA. Det er umulig å bruke Tomahawk uten direkte amerikansk involvering, sa Putin.
Frosne midler og «tyveri»
EU planlegger å bruke 140 milliarder euro (ca. 1.650 mrd. NOK) av Russlands frosne midler som et lån til Ukraina. Dette møtte kraftige reaksjoner i Moskva.
– Å finansiere Ukraina med våre midler er en krigshandling, uttalte parlamentarikeren Aleksandr Borodai. Kreml-talsmann Dmitrij Peskov kalte planen for «tyveri».
Belgia, der midlene er plassert i Euroclear, frykter rettssaker og mulige represalier.
Truer med beslag
Som svar signerte Putin et dekret som gjør det lettere å selge eller beslaglegge selskaper i Russland, både utenlandske og russiske. Ifølge advokatfirmaet Nektorov, Saveliev & Partners har slike beslag siden 2022 gitt staten inntekter på 3,9 billioner rubler (ca. 41 mrd. euro / 490 mrd. NOK).
Blant selskapene som kan rammes er PepsiCo, Mondelez, Unicredit og Raiffeisen.
