Ny programvare gjør det mulig å sende store grupper av droner som angriper samtidig og overvelder fiendens forsvar.
Kunstig intelligens er i ferd med å revolusjonere krigføring. Flere teknologiselskaper lanserer nå programvare som gjør det mulig å samle store mengder droner i koordinerte angrep, melder Financial Times.
– Dette er et veldig stort øyeblikk, sier Lorenz Meier, sjef for det amerikansk-tyske selskapet Auterion, som nylig lanserte sitt system «Nemyx».
Nemyx gjør at droner kan kobles sammen og operere som én enhet. Programmet kan installeres som en app, og lar kompatible droner oppgraderes til å delta i en sverm. Auterion skal sende 33.000 KI-baserte «strike kits» til Ukraina i løpet av året, som kan oppgraderes med Nemyx.
– Militærene vet at dette vil mette forsvarene deres. Alle snakker om svermer, og alle er bekymret for svermer, sier Meier.
Ukraina i front
Ukrainske teknologiselskaper har eksperimentert med svermer siden 2022. Det Kyiv-baserte selskapet Swarmer hevder å ha brukt sin teknologi i over 82.000 kamphandlinger.
– Autonomi og automatisering er regelen, sier Swarmer-sjef Serhii Kupriienko. Han beskriver svermen som et levende vesen der dronene kommuniserer, flyr og angriper på egen hånd.
Les også: Droner i fokus: Muligheter og utfordringer for fremtiden 🔒
I en testoperasjon i fjor brukte det ukrainske forsvaret Swarmer-programvaren til å sende en sverm mot russiske stillinger. Dronene bestemte selv det rette tidspunktet for å angripe.
Europeiske selskaper følger etter
Tyske Helsing lanserte nylig sitt eget KI-drevne system i samarbeid med programvareselskapet Systematic.
– Hele ideen er å forsterke effekten av én enkelt soldat, sier Helsing-grunnlegger Gundbert Scherf. Han understreker at menneskelig kontroll fortsatt er en del av systemet:
– Vi har alltid sørget for at et menneske er i loopen. Dette er i tråd med europeiske verdier og doktrine.
Nye muligheter – og etiske spørsmål
Eksperter advarer om at slike systemer kan flytte mer av beslutningene fra mennesker til algoritmer, noe som reiser spørsmål om hvor grensen går for autonome våpen. Fullt selvstyrte våpen uten menneskelig innblanding er forbudt i henhold til internasjonal lov.
Samtidig kan teknologien få sivile bruksområder som logistikk, landbruk og redningsarbeid, der mange droner kan jobbe sammen for å søke i katastrofeområder eller inspisere infrastruktur mer effektivt.
