6. september, 2025

Britiske fregatter på vei mot gjennombrudd i Skandinavia

Share

Storbritannia forhandler nå med både Danmark og Sverige om bygging av nye krigsskip.

Etter nylige kontrakter med Norge kan dette markere et stort comeback for britisk skipsindustri, skriver Navy Lookout.

Danmark ser mot Type 31

Ifølge Financial Times er Storbritannia i avanserte samtaler om å bygge nye Type 31-fregatter for både Danmark og Sverige. For Danmark handler det trolig om tre fartøy som skal bygges i Skottland, med mulighet for at senere skip kan bygges i Danmark.

Danmark KDM Niels Juel fregatt
Den danske fregatten KDM Niels Juel (F363) i Rødehavet 15. april 2019 som del av den franske hangarskipsgruppen Charles de Gaulle. På dekk står et dansk AgustaWestland AW101-helikopter. Skipet er en av tre danske fregatter i Iver Huitfeldt-klassen, som senere dannet grunnlag for britenes Type 31-design. Foto: U.S. Navy / Joshua L. Leonard / Wikimedia Commons

Type 31 er basert på designet Arrowhead 140, som igjen stammer fra den danske Iver Huitfeldt-klassen. Mens de danske skipene ble bygget for å være modulære og rimelige, har de slitt med tekniske problemer. Danske myndigheter har derfor bestemt at Huitfeldt-skipene skal nedgraderes til patruljetjeneste.

De nye danske fregattene vil være en videreutvikling av Arrowhead 140 og trolig tilpasses luftforsvar, med sensorer og våpen nærmere det polske Miecznik-prosjektet.

Sverige vurderer britisk eller fransk løsning

Samtalene med Sverige beskrives som mer kompliserte. Stockholm vurderer inntil fire fregatter for å supplere sine nye Luleå-klasse korvetter, utviklet i samarbeid mellom Saab og Babcock.

Naval-group-Cabanier-Fregatt-fransk
Datagenerert bilde av fregatten Amiral Cabanier (D664), planlagt som en Frégate de défense et d’intervention (FDI) i den franske marinen. Illustrasjon: Rama / Wikimedia Commons

Valget står mellom britiske Type 31 og franske FDI-fregatter. En nylig forsvarsavtale mellom Sverige og Frankrike gjør konkurransen tøff. Utfallet vil avhenge både av politikk og industrisamarbeid.

Les også: Norge velger britiske fregatter – milliardavtale gir løft til skotsk verftsindustri

– Dette er en krevende konkurranse. Til forskjell fra Norge, som valgte britiske Type 26 på grunn av deres spesialistrolle i ubåtjakt, passer svenske behov også godt med det franske alternativet, heter det i analysen.

Geopolitisk betydning

Storbritannia ønsker å styrke båndene til skandinaviske partnere i møte med russiske ubåter og missiler i nordområdene. Felles plattformer kan gi bedre trening, logistikk og operativt samarbeid i NATO.

Babcock bygger allerede fem Type 31-fregatter for Royal Navy i Rosyth. Den første, HMS Venturer, skal etter planen settes i tjeneste senere dette tiåret. Indonesia og Polen har allerede bestilt fartøy, og med Danmark og Sverige på vei inn kan Type 31 bli et av Europas største eksporteventyr på krigsskip.

– Målet er 31 skip innen 2031. Med interessen vi ser fra flere land, virker det realistisk, uttalte Babcock-sjef Nick Hine tidligere i år.

Britisk skipsbygging tilbake

Storbritannia var en gang verdens ledende skipsbygger, men tapte markedsandeler etter 1990-tallet. De siste eksportfremgangene skyldes i stor grad Russlands krig i Ukraina og økt opprustning i Europa.

UK-Rosyth-Babcock-verft-skipsbygging-krigsskip-fregatter
Flytdokken i Rosyth 12. april 2012 under bygging av et hangarskip. Verftet, som eies av Babcock Marine, har en lang historie med militær skipsbygging for den britiske marinen. Foto: Guinnog / Wikimedia Commons

Selv om utviklingen av både Type 26 og Type 31 var tidkrevende og kostbar, ser britene nå resultatene. Royal Navy får rimeligere og mer fleksible fartøy, mens eksporten gir arbeidsplasser og langsiktig produksjon i Skottland.

En slik fremgang ville vært utenkelig for bare ti år siden. Nå kan Storbritannia igjen bli en sentral aktør i det europeiske skipsmarkedet.

Argentina vurderer italienske og danske fregatter for å modernisere marinen

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt