Mer enn halvparten av russere mener at den pågående invasjonen av Ukraina har hatt en negativ innvirkning på deres daglige liv, ifølge en ny undersøkelse fra det uavhengige forskningsprosjektet Chronicles.
Undersøkelsen, gjennomført i februar 2025, viser at 54 prosent av de spurte oppgir at krigen har hatt negative konsekvenser for dem, mens bare 9 prosent mener den har forbedret livene deres, melder bne IntelliNews. Samtidig sier 32 prosent at de ikke har merket noen vesentlig forskjell. Tallene viser økende misnøye med de økonomiske og sosiale følgene av krigen, som nå har vart i tre år.
Økende økonomiske problemer
Økonomiske utfordringer er en av hovedårsakene til den økende misnøyen. Ifølge undersøkelsen sier 36 prosent av respondentene at deres økonomiske situasjon har forverret seg, opp fra 27 prosent i september 2024.
Blant yrkesaktive russere oppgir 40 prosent at de må jobbe lengre dager for å få endene til å møtes, mens bare 6 prosent har fått redusert arbeidsmengde. Økende inflasjon og økonomisk press har gjort det vanskelig for mange å opprettholde levestandarden.
Som følge av disse utfordringene har støtten til militærutgifter falt. Andelen som mener forsvarsbudsjettet bør være regjeringens viktigste prioritet, har sunket fra 43 prosent i september 2024 til 36 prosent i februar 2025. Samtidig har andelen som ønsker mer satsing på sosiale tiltak økt fra 38 prosent til 48 prosent, noe som viser en voksende bekymring for den økonomiske situasjonen i landet.
Les også: Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
Splittet syn på krigen
Til tross for de økonomiske problemene er russerne fortsatt i synet på selve krigen. Ifølge undersøkelsen støtter 52 prosent fortsatt invasjonen, mens 48 prosent er imot.
Et sentralt spørsmål er om Russland bør trekke seg ut av Ukraina uten å ha oppnådd regjeringens erklærte mål. I februar 2025 var 41 prosent for en tilbaketrekning, en nedgang fra 50 prosent i september 2024. Forskere mener dette kan skyldes utviklingen på slagmarken, der russiske styrker nylig har gjort mindre territorielle framskritt.
– Slike fremskritt kan ha styrket troen hos enkelte på at en seier er innen rekkevidde, og dermed redusert presset for en forhandlet løsning, påpeker forskerne.
Meningene om hvordan krigen bør avsluttes, er sterkt delte. Undersøkelsen viser at 26 prosent mener konflikten bør trappes opp, for eksempel gjennom mobilisering eller ytterligere territoriale erobringer.
På den andre siden ønsker 23 prosent en diplomatisk løsning, inkludert forhandlinger, tilbaketrekking av tropper eller avtaler med vestlige ledere, som USAs president Donald Trump. Samtidig sier 29 prosent at de er usikre på hva som er riktig vei videre, mens 17 prosent mener situasjonen bør forbli uendret.
Utenlandske ledere kan påvirke utfallet
Mange russere tror eksterne aktører vil spille en nøkkelrolle i hvordan krigen ender. De som mener utfallet avhenger av ledere som Trump eller Kinas president Xi Jinping, har større forventninger om en snarlig løsning.
Likevel er Russlands president Vladimir Putin fortsatt den personen som oftest nevnes når det diskuteres hvordan og når krigen kan ta slutt.
Fredsavtale eller diplomatisk spill? Russlands agenda i Riyadh overrasker 🔒
