Økonomisk sårbarhet og sikkerhetspolitiske trusler knyttet til stormaktsrivalisering tvinger Armenia inn i et vanskelig geopolitisk posisjon. Finnes det en mellomvei som ikke fører til underkastelse eller konflikt?
I det sammensatte landskapet av dagens globale geopolitikk, mens den gamle verdensordenen er i ferd med å gå i oppløsning og ikke-vestlige makter stadig oftere utfordrer den eksisterende regelbaserte internasjonale ordenen, befinner små nasjoner seg i skuddlinjen for stormaktenes strategiske rivalisering, noe som tvinger dem til å utforme «overlevelsesstrategier»[1].
Armenia, et lite, men strategisk viktig land i Sør-Kaukasus, er et godt eksempel på de utfordringene og eksistensielle truslene som små stater må håndtere i denne turbulente tiden, der maktpolitikk og bruk av makt igjen er blitt tydelige kjennetegn ved internasjonale relasjoner[2]. Både press innad i Armenia og utenfra for å enten ta et ugjenkallelig steg mot Vesten eller bli værende i tett allianse med Russland, preger Armenias utenriks- og sikkerhetspolitiske situasjon og reiser spørsmål om suverenitet, strategisk handlefrihet og langsiktig stabilitet.
Armenia mellom imperier: Postkoloniale utfordringer
Armenias geopolitiske situasjon er nært knyttet til landets historie som et veikryss mellom sivilisasjoner[3]. Ligger man i overgangen mellom Europa og Asia, blir landet ofte et sentrum for stormakter som kjemper om kontroll over viktige handelsruter, ressurser og innflytelse.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Hybridkrigføringens skjulte verden: Armenia kjemper for sin overlevelse 🔒
