Krig i fjellene handler mer om å erobre terreng enn om store slag og sammenstøt, og fjellene har derfor sin egen, særskilte plass i militære studier. De nye teknologiene står heller ikke utenfor dette gamle prinsippet.
Helt fra Leonidas sto stødig ved Thermopylene (480 f.Kr.) med 300 spartanere, som til slutt overraskende ble forbigått av den persiske hæren via en fjellsti, og fram til erobringen av byen Sjusji (november 2020) i Nagorno-Karabakhs fjell – støttet av væpnede Bayraktar TB2-droner – kan det virke som om de urokkelige prinsippene i fjellkrig er blitt rystet.
Fjellområder fungerer ofte som grenser, tilfluktssteder, foretrukne observasjonsposter og viktige korridorer mellom ulike regioner, og de er fremdeles særegne områder for menneskelig aktivitet. I en verden dominert av urbane sammenstøt og cyberkonflikter, er det risikabelt å se på krigføring i fjellene som utdatert. De fysiske, klimatiske, taktiske og logistiske utfordringene fjellterreng byr på, er så krevende at de fleste land har en egen doktrine og egne militære avdelinger som spesialiserer seg på nettopp dette.
Spenningsområder i mange av verdens fjell
I 2020 fortsatte høydekonfliktene i Himalaya mellom India og Kina, særlig i Ladakh (Doklam-platået og Aksai Chin). De gjentatte sammenstøtene finner sted nær Galwan, på 4 200 meters høyde.
I Kaukasus, etter den intense krigen i Nagorno-Karabakh mellom Aserbajdsjan og Armenia i 2020 og deretter overtakelsen av dette området i 2023, er regionen fremdeles urolig. De store maktene i området – Tyrkia, Iran, Russland og også Israel – er indirekte involvert gjennom støtte og innflytelse. Nye kamper kan blusse opp igjen på grunn av utfordringer knyttet til armensk innlåsing og aserbajdsjansk territoriell forbindelse i Zangezur-korridoren, eller som følge av mer markert inngripen fra en viktig regional makt. Krigen i Ukraina har gjort Vest-Karpatene til en avgjørende korridor for militær logistikk og forsyninger til de ukrainske styrkene. Denne rollen kan gjøre dem til et mål for hybride militæroperasjoner som skal hindre vestlig hjelp. I tillegg kan etniske spenninger og organisert kriminalitet i dette fjellområdet true stabiliteten i Karpatene, særlig hvis fiendtlighetene eskalerer ytterligere langs Europas østflanke.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
