Innføring av målrettede sanksjoner og støtte til sivilsamfunnet er nødvendige skritt for å hjelpe Georgia med å beholde sin demokratiske, europeiske kurs.
Georgia, som en gang ble sett på som et sterkt eksempel på demokrati i den postsovjetiske regionen, glir nå mot autoritært styre. Regjeringen slår ned på opposisjonen, svekker domstolene og går løs på sivilsamfunnsgrupper.
Dette truer ikke bare Georgias demokrati, men også landets framtid i Europa. EU må handle nå ved å innføre sanksjoner mot tjenestemenn som undergraver demokratiet, og gi økt støtte til lokale organisasjoner som forsvarer folks rettigheter. Et tydelig standpunkt er avgjørende for å hjelpe Georgia på veien mot demokrati og et europeisk fellesskap.
Det er ingen tid å miste. Den 28. november kunngjorde regjeringspartiet Georgisk Drøm en avgjørelse som forandret alt: De ville stoppe EU-forhandlingene fram til 2028. Dette kom etter valg i Georgia som ble sett på som urettferdig. Europaparlamentet hadde allerede bedt om nyvalg under internasjonalt tilsyn. Tusenvis av georgiere har siden demonstrert i gatene, vinket med EU-flagg og kjempet for sitt lands europeiske framtid.
For dem handler dette ikke bare om politikk, men om å forsvare demokratiet og sikre en framtid i tråd med europeiske verdier.
Situasjonen er svært alvorlig. Over 80 prosent av georgiere støtter EU-medlemskap. Å stanse forhandlingene er et stort svik og peker mot en farlig vending mot Russland. Demonstrantene er blitt møtt med tåregass, vannkanoner og politivold. Likevel har de trosset dette, kveld etter kveld, for å kreve endring. Budskapet deres er klart: De ønsker ikke en autoritær framtid, men et demokratisk, europeisk Georgia.
Sanksjoner alene er ikke nok
EU må gripe inn med kraft og starte med målrettede sanksjoner mot dem som stanset Georgias framgang mot medlemskap. Personlige sanksjoner bør rettes mot sentrale regjeringsmedlemmer og deres familier, spesielt de med eiendeler eller boliger i EU. Ved å fryse midler og begrense reisemuligheter sender man et klart signal: Den som undergraver demokrati og bryter grunnleggende menneskerettigheter, risikerer alvorlige konsekvenser.
Les også: Valget i Georgia: Et avgjørende øyeblikk for landets geopolitiske fremtid 🔒
Men sanksjoner i seg selv er ikke tilstrekkelig. EU må også støtte det georgiske sivilsamfunnet, som står i førstelinjen for å forsvare demokratiet. Uavhengige medier, menneskerettighetsorganisasjoner og grasrotaktivister er avgjørende for å stille myndighetene til ansvar og la vanlige borgere bli hørt.
Slike grupper trenger direkte økonomisk og praktisk hjelp. Å unngå statlige kanaler er den beste måten å sikre at støtten når fram til dem som trenger den. Å støtte uavhengig journalistikk kan motvirke myndighetsstyrt propaganda og gi folk korrekt informasjon. Samtidig gjør støtte til menneskerettighetsorganisasjoner det lettere å dokumentere overgrep og fremme demokratiske reformer.
Om EU forholder seg passiv, blir konsekvensene store. Ved å unnlate å reagere tydelig styrker man autoritære krefter i Georgia og resten av regionen. Det sender også et signal til Russland om at det er mulig å fortsette å undergrave demokrati i sitt interesseområde. Samtidig svekkes EUs troverdighet som demokratiforkjemper på verdensbasis.
EU må gripe denne avgjørende sjansen. Å innføre målrettede sanksjoner og støtte sivilsamfunnet er nødvendige tiltak for å sikre at Georgia fortsetter på sin demokratiske vei. Vi befinner oss i et kritisk øyeblikk, og EUs handlinger vil få varig betydning. Det georgiske folket har gjort sitt valg tydelig: De ønsker å være en del av Europa.
Nå er det opp til EU å vise at de står sammen med georgierne, ikke bare med ord, men gjennom handlinger som virkelig gjør en forskjell. Bare på den måten kan vi sørge for at demokrati og frihet får overtaket i Georgia og andre steder.
Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.
Manipulasjon eller seier? Kampen om sannheten i Georgias valg 🔒
