Forbedrede relasjoner etter gjennombrudd i betent sak.
Polen og Ukraina har tatt et stort steg mot forsoning etter at Kyiv har bekreftet at det ikke lenger er noen hindringer for utgraving av levninger etter polakker som ble drept av ukrainske nasjonalister under andre verdenskrig, melder TVP World.
Den polske utenriksministeren Radosław Sikorski annonserte gjennombruddet etter et møte med sin ukrainske motpart, Andriy Sybiha, i Warszawa tirsdag.
– Ukraina bekrefter at det ikke finnes noen hindringer for søk og utgraving på ukrainsk territorium, utført av polske statlige institusjoner og private aktører i samarbeid med relevante ukrainske myndigheter, sa Sikorski.
Langvarig konflikt om historiske hendelser
Volhynia-massakrene, som fant sted mellom 1943 og 1945 i områder som i dag er en del av Ukraina, krevde livet til rundt 100 000 polske menn, kvinner og barn.
Polen anser hendelsene som folkemord, mens synet på massakrene varierer i Ukraina, der noen historikere omtaler dem som en del av en større polsk-ukrainsk konflikt.
UPA, Den ukrainske opprørshæren, var en nasjonalistisk geriljastyrke som sto bak massakrene på titusenvis av polske sivile i Volhynia og Øst-Galicia mellom 1943 og 1945.
Angrepene, som Polen betegner som folkemord, var en del av UPAs strategi for å etablere ukrainsk kontroll over territoriet gjennom etnisk rensning. Selv om hendelsene fortsatt skaper spenninger mellom Polen og Ukraina, markerer Kyivs vilje til å tillate utgravinger en viktig tilnærming i den vanskelige prosessen med å forsone de to nasjonenes historie.
Historiske spenninger
Store deler av dagens Ukraina var i flere århundrer under polsk kontroll, særlig i perioden med Det polsk-litauiske samveldet (1569–1795), der polske adelsmenn dominerte ukrainske områder økonomisk og politisk. Denne dominansen førte til dype sosiale og nasjonale konflikter, som ble forsterket av religiøse motsetninger mellom den overveiende katolske polske adelen og den ortodokse ukrainske bondebefolkningen.
Disse historiske spenningene lå som et bakteppe for hendelsene under andre verdenskrig, da UPA forsøkte å etablere ukrainsk kontroll over områder som både polakker og ukrainere anså som sine.
Selv om dette ikke rettferdiggjør massakrene, gir det en kontekst som viser hvordan gjensidig mistillit og historiske urettferdigheter bidro til volden.
Les også: I dag markeres Holodomor-minnesdagen: Stalins folkemord mot ukrainere
Sybiha uttrykte viktigheten av samarbeid og praktiske løsninger for å gjennomføre utgravinger:
– Hver familie har rett til å hedre sine forfedre, understreket han.
Samtidig takket han polakkene for deres betydelige støtte til Ukraina i landets kamp mot Russlands invasjon:
– Samarbeidet mellom Warszawa og Kyiv er en garanti for sikkerhet, stabilitet og utvikling for begge land og for hele Europa, la han til.
Polen støtter Ukraina i krigen
Sikorski understreket Polens uforbeholdne støtte til Ukraina i kampen mot Russland og slo fast at enhver fredsløsning må godkjennes av Kyiv.
– Ukraina må gjenvinne sine territorier innenfor internasjonalt anerkjente grenser, sa Sikorski.
Han pekte på at krigen har direkte konsekvenser for Polens sikkerhet og bemerket at en fredsavtale for øyeblikket virker usannsynlig på grunn av stadig brutalere angrep fra Russland.
Veien til EU-medlemskap
Polen forbereder seg på å ta over formannskapet i EU i januar og lover å arbeide for å akselerere Ukrainas vei inn i unionen. Sikorski forsikret at Ukraina vil være en prioritert sak:
– Vi vil mobilisere våre partnere til å innføre ytterligere sanksjoner mot Russland, inkludert tiltak mot den såkalte skyggeflåten som brukes til å omgå eksisterende sanksjoner, uttalte han.
Med dette signaliserer både Polen og Ukraina vilje til å styrke samarbeidet, både historisk og fremtidsrettet, til tross for utfordringer i deres felles fortid.
Sovjetisk invasjon av Polen: 85 år siden et mørkt kapittel i Europas historie
