Ungarns regjering ønsker tydelig at den tidligere amerikanske presidenten skal vende tilbake til Det hvite hus og har pleiet forholdet til ham og hans fløy av Det republikanske partiet. En seier for Harris ville være et betydelig tilbakeslag for Orbán.
Ungarns forhold til USA har nådd et historisk lavpunkt siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina, og statsminister Viktor Orbán håper klart og tydelig at Donald Trump skal vinne en ny periode.
Dette står i skarp kontrast til andre land i Sentral- og Øst-Europa som ønsker å sikre at Washington forblir en stabil sikkerhetsgarantist for regionen, uavhengig av hvem som sitter i Det hvite hus.
Holdningen til Ungarns regjering kommer av den ideologiske overensstemmelsen mellom Orbáns Fidesz-parti og MAGA-fløyen i Det republikanske partiet, basert på felles udemokratiske verdier og tro på autoritært styre. Denne ensidige tilnærmingen førte til begrenset dialog og gjentatte konflikter med demokratiske administrasjoner over Ungarns autoritære utvikling, bånd til Kina og Russland og utbredt korrupsjon.
Regjeringen har pleiet nære bånd til Trump samt senator J.D. Vance og innflytelsesrike skikkelser i Det republikanske partiet, inkludert nøkkelpersoner i MAGA-bevegelsen. Mens ledende figurer som senator Mitch McConnell har uttrykt bekymring over Ungarns Kina-vennlige politikk, er de ganske isolerte i partiet.
«Dyp involvering»
I 2016 var Orbán den eneste europeiske lederen som støttet Trump, noe den tidligere presidenten gjengjeldte ved Ungarns parlamentsvalg i 2022.
Orbán har kalt Trump en «fredens mann» hvis gjenvalg ville avslutte krigene i Ukraina og Midtøsten, mens Trump omtalte Orbán som en «sterk mann» og en «smart statsminister» under den nylige presidentdebatten.
Etter Trumps nederlag i 2020 fortsatte Orbán å satse på ham på lang sikt. Fidesz og regjeringsvennlige tenketanker utviklet bånd til MAGA-kretser. Som et resultat er det i Ungarn at Conservative Political Action Conference (CPAC) begynte å holde et årlig europeisk møte i 2022, som samler ytre høyre- og udemokratiske aktører fra begge sider av Atlanteren.
Les også: Tsjekkia kan leve med både Harris’ kontinuitet eller «Trump-terapi»
Donau-instituttet inngikk et formelt samarbeid med Heritage Foundation, som står bak det beryktede Project 2025. I juli sa Orbán: «Vi er involvert i programutviklingen til president Donald Trumps team, og vi har dyp involvering der».
Demokratiets svekkelse
Denne ensidigheten er ikke den eneste grunnen til forverringen av forholdet mellom Ungarns regjering og Demokratene. Biden-administrasjonen har kritisert svekkelsen av demokratiet og korrupsjonen forårsaket av Orbán-regimet. Den har også uttrykt økende frustrasjon over regjeringens vennlige bånd til Kina og Russland.
De siste par årene har Washington mislikt Ungarns forsinkelse av Finlands og Sveriges NATO-medlemskap, landets hindring av EU-hjelp til Ukraina og motstand mot sanksjoner mot Russland. Det har vært kontroverser rundt den Budapest-baserte, russiskkontrollerte International Investment Bank (IIB), som antas å ha bånd til russisk etterretning, og den omstridte immigrasjonsordningen som forenkler innreise for russiske og hviterussiske arbeidsinnvandrere til Ungarn.
Landet har også blitt et viktig innfartssted for kinesiske elbil- og batteriprodusenter til det europeiske markedet.
Som et resultat har Biden-administrasjonen innført sanksjoner mot en ungarsk statsborger knyttet til IIB, samt mot selskaper assosiert med Paks II-kjernekraftverket som bygges i samarbeid med Russlands Rosatom og som støtter Russlands krigsinnsats.
En styrket Orbán kan radikaliseres ytterligere
Trumps valgseier ville derfor være en velkommen endring for Orbán. En Trump-administrasjon ville lette det diplomatiske presset, gi Ungarns regjering større handlingsrom og innflytelse på den europeiske og globale scenen. Trumps trussel om å tvinge Ukraina inn i en fredsavtale ved å kutte militærhjelp, ville også samsvare med Orbáns holdning til landet.
Orbán ville føle seg styrket og kan radikaliseres ytterligere. Hans nære bånd til USAs president og oppfatningen av ham som en som har innflytelse over Trump, ville styrke hans posisjon blant sine udemokratiske allierte når han posisjonerer seg som en leder for nasjonalistiske, suverenistiske krefter i EU.
Trumps seier kunne også være til fordel for Orbán hjemme. Kritikk fra Washington over demokratisk tilbakegang, korrupsjon og bånd til Russland ville opphøre, og trusselen om flere sanksjoner ville forsvinne. Amerikansk støtte til sivilsamfunnet i regionen, inkludert i Ungarn, ville mest sannsynlig synke drastisk.
Les også: Scholz’ Tyskland tar parti for Demokratene
Alt dette kan oppmuntre Orbáns regjering til å øke presset på sine hjemlige kritikere før valget i 2026, spesielt ettersom den står overfor en potensiell farlig ny utfordrer i Péter Magyars Tisza-parti.
Dette ville være enda et slag for Ungarns forhold til EU. Eventuelle bekymringer reist av EU-institusjonene ville falle for døve ører, mens Ungarn ville fortsette sine vetoer og obstruksjon på EU-nivå.
Reintegrere Ungarn
Omvendt ville en seier for Kamala Harris være et betydelig tilbakeslag for Orbán. Hennes administrasjon kunne innføre flere og strengere sanksjoner relatert til korrupsjon, eller rette dem mot å presse Orbán til å revurdere Ungarns stilltiende støtte til Russlands krigsinnsats og tilnærming til Kina. Amerikansk diplomatisk press ville fortsette.
Budapests forhold til Washington ville sannsynligvis forverres ytterligere. I de regjeringskontrollerte mediene – som utgjør opptil 80 prosent av det nasjonale markedet – blir USA ofte fremstilt som en global krigshisser, hovedansvarlig for krigen i Ukraina. Biden-administrasjonen blir fremstilt som en motstander, og den amerikanske ambassadøren blir ofte utsatt for personlige angrep.
Likevel ville en demokratisk seier også synliggjøre kostnadene ved Orbáns og Fidesz’ ensidige tilnærming til USA. Dette kan føre til en begrenset revurdering og en forsiktig tilnærming til en Harris-administrasjon for å gjenopprette forholdet. Men om dette ville resultere i mer enn symbolske gester og føre til meningsfulle tiltak, som å distansere seg fra Kina og Russland, er høyst tvilsomt.
En Harris-administrasjon ville gjøre klokt i å intensivere presset på Orbán-regimet, som står overfor synkende innenlandsk støtte og legitimitet. Ved å kreve betydelige innrømmelser for enhver gjenoppretting Orbán søker, ville den arbeide for å reintegrere Ungarn som en pålitelig transatlantisk sikkerhetspartner og forbedre utsiktene til en demokratisk overgang i landet.
Dette innlegget ble skrevet i samarbeid med Zsuzsanna Végh og er en del av en serie der eksperter fra German Marshall Fund of the United States (GMF) i Sentral- og Øst-Europa beskriver konsekvensene av en seier for Harris eller Trump i det amerikanske presidentvalget for landene i regionen. Det ble først publisert i Emerging Europe og har blitt oversatt fra engelsk.
Ungarn fratatt vertsrolle for EU-toppmøte grunnet Orbáns «fredsdiplomati» 🔒
