Med en fortid preget av kontroverser og militær brutalitet, trer Prabowo Subianto nå inn i rollen som Indonesias president. Hvordan vil hans autoritære fortid og økonomiske ambisjoner forme landets fremtid?
Indonesia har tatt i ed sin åttende president, tidligere general og minister Prabowo Subianto. Det er den tredje generalen som har inntatt presidentembetet i landet, etter Haji Mohamed Suharto og Susilo Bambang Yudhyono. Landets nye president er 73 år gammel, og snakker fransk, tysk, engelsk og nederlandsk, ved siden av sitt morsmål bahasa (det indonesiske språket, som er malay med latinske bokstaver og et lite innslag av nederlandsk).
Subianto kommer fra en av Indonesias rikeste og mektigste familier. Broren hans er en av Indonesias rikeste menn og har interesser innen palmeolje-, kull- og gassindustri, gruvedrift, jordbruk og fiskeri. Faren til Subianto var minister i 28 år, blant annet under den tidligere diktatoren Suharto. Han var også minister under Indonesias første president Sukarno, men kom etterhvert i unåde og måtte rømme landet.
Subianto tilbrakte derfor mesteparten av barndommen i utlandet, inkludert Sveits, Singapore, Thailand, Malaysia og Storbritannia, Han kom til slutt tilbake til Indonesia hvor han etter hvert ble general under diktatoren Suharto, som også ble hans svigerfar, da han giftet seg med datteren Siti Hediaati Hariiyadi. De fikk én sønn sammen, men ble skilt i 1998.
Med en historie med uttalelser som viser forståelse for autoritære styresett, samt lefling med islamistiske krefter, er det mye usikkerhet knyttet til hvordan han vil regjere verdens med folkerike muslimske demokratiske land. Subianto har blant annet flere ganger uttalt seg negativt om demokratiske styresett og konseptet om en politisk opposisjon.
«Prabowo Subianto tok over styringen av verdens tredje største demokrati etter en overveldende seier i presidentvalget i februar. Hans personlige bånd til den tidligere diktatoren Suharto, og hans rolle i bortføringen av politiske aktivister, gjorde ham en gang til et symbol på en voldelig fortid som demokratiet skulle legge bak seg. I stedet ble Subianto en fremtredende skikkelse i Indonesias politiske landskap etter den demokratiske overgangen i 1998,» skriver tenketanken The Carnegie Endowment for International Peace.
Som en politisk skikkelig med klare autoritære tendenser, står Indonesias demokratiske fremtid sannsynligvis overfor sin største utfordring til nå.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Ahok: Den blasfemidømte kristne kinesisk-indonesiske eksguvernøren 🔒
