Tusenvis demonstrerte mandag mot det de omtaler som «normaliseringen av rasistisk hat» etter det dødelige angrepet i Trappes. Kritikere mener språk fra ytre høyre i økende grad er blitt tatt i bruk også av den konservative høyresiden og president Emmanuel Macrons leir.
Én person ble drept og flere skadet i angrepet i Trappes, vest for Paris. Etterpå har debatten dreid seg om sammenhengen mellom politisk retorikk og vold, skriver Lemonde.
Ordfører Ali Rabeh i Trappes, som tilhører venstresidepartiet Génération.s, anklaget ytre høyre for å ha stigmatisert grupper og skapt et bilde av en «indre fiende» – «muslimen, den svarte, araberen». Han mener innbyggerne i byen dermed er blitt gjort til måltavler.
Rabeh sa også at den konservative høyresiden og Macrons sentrumspolitiske leir spiller et farlig spill ved å overta ytre høyres språkbruk. Ifølge ordføreren kan strategien ende med en kulturell seier for det ytterliggående partiet Rassemblement National, RN.
Statsminister Sébastien Lecornu sa under spørretimen i nasjonalforsamlingen at han var enig i at enkelte menneskers ord og retorikk kan oppmuntre andre. Han rettet imidlertid ikke anklagen direkte mot ytre høyre.
RN holder fast ved ordbruken
RN har på sin side ikke tonet ned retorikken. Senator Edwige Diaz kalte mandag Trappes for «en islamsk minirepublikk» på TV-kanalen BFM-TV. Formuleringen ble tidligere brukt av RN-leder Jordan Bardella i 2021, og har de siste dagene blitt trukket fram av partiets motstandere som et eksempel på språkbruk som skjerper motsetningene.
Les også: Frankrikes «vredesdag» del 1: når speilet knuses i gatene
Under RNs samling i Orléans, der partiet lanserte Marine Le Pens presidentkampanje, omtalte Bardella flere ganger personer fra forstedene som «rovdyr». Hans allierte Eric Ciotti brukte uttrykket «horder av bøller» og beskrev hærverk og plyndring 17. oktober som en «intifada».
Ytre høyre-forskeren Cécile Alduy mener retorikken bygger på en forestilling om en indre fiende. Hun sier slikt språk kan få fanatikere til å oppfatte enkelte byer som trusler og skjulesteder for fiender.
Gradvis forskyvning
Ifølge Alduy har språk, temaer og ideologiske rammer fra ytre høyre gradvis fått innpass i en bred del av fransk politikk de siste rundt 20 årene. Hun peker på Nicolas Sarkozys valgkamp i 2007 som et vendepunkt, fordi høyresiden da åpent tok i bruk ord knyttet til Jean-Marie Le Pen for å vinne velgere.
Bruno Retailleau, leder i det konservative partiet Les Républicains, har blant annet koblet «masseinnvandring» til sikkerhetsproblemer. Han har tidligere omtalt plyndrere som «barbarer» og brukt det fremmedfiendtlige uttrykket «Français de papier», om franskmenn som har fått statsborgerskap senere i livet.
Også Macron og flere av hans støttespillere nevnes som eksempler på politikere som har brukt begreper med assosiasjoner til ytre høyre. Macron har blant annet brukt nedsettende språk om menneskerettighetsforkjempere og omtalt en «av-siviliseringsprosess». Tidligere statsminister François Bayrou snakket i 2025 om en følelse av «migratorisk oversvømmelse».
– Når du ender opp med å kopiere kodene til ytre høyre, samtidig som du hevder at du vil bekjempe det, gir du dem til slutt rett, sa parlamentsmedlem Stella Dupont.
Den utpekte fienden og syndebukken: Carl Schmitt, René Girard og politisk konflikt
