8. desember, 2024

Ukrainsk patriotisme og profitt driver økning i krigsobligasjoner

Share

Krigsfinansiering gjennom obligasjoner har blitt en stadig viktigere måte for Ukraina å støtte forsvarsbudsjettet sitt mot den russiske invasjonen.

Ikke bare banker, men også vanlige borgere har kastet seg inn i markedet for krigsobligasjoner. Dette rapporterte Reuters tidligere i oktober.

Siden februar 2022 har kjøp av ukrainske statsobligasjoner nådd en verdi på én billion hryvnia, tilsvarende omtrent 24,7 milliarder dollar.

– Kjøp nye obligasjoner. Det er som en donasjon, skrev advokat Olesia Mykhailenko til sine 14.000 følgere på X, og la ut et skjermbilde av sin egen obligasjonsportefølje.

Mykhailenko, som har bred erfaring med finansmarkedene, har blitt en av de som oppfordrer ukrainere til å støtte landet ved å investere i krigsobligasjoner. Hun understreker at det ikke bare er en måte å hjelpe staten på, men også en metode for å beskytte pengene mot inflasjon, takket være de høye rentene.

– Dette er først og fremst en måte å hjelpe staten på, og for det andre, med tanke på de ganske høye rentene på obligasjonene, er det en måte å beskytte hryvniaene dine mot inflasjon, fortalte hun til Reuters.

Økende behov for innenlandske investeringer

Ukrainas finansielle situasjon blir stadig mer presset etter hvert som krigen strekker seg inn i sin 32. måned. Krigskostnadene har skapt et enormt budsjettunderskudd, og regjeringen trenger ytterligere 12 milliarder dollar for å dekke forsvarsutgiftene før året er omme.

Internasjonale lånemarkeder er stengt for Ukraina, og landets kredittvurdering er på «selektiv» mislighold. I september kom regjeringen til enighet med eierne av landets utenlandsgjeld om å restrukturere over 20 milliarder dollar i gjeld, noe som gir en lettelse på 11,4 milliarder dollar de neste tre årene.

Samtidig har regjeringen økt inntektene fra innenlandske lånemarkedet betydelig. Bare i september ble det hentet inn 72,4 milliarder hryvnia, hvorav 28,9 milliarder kom fra krigsobligasjoner.

Les også: EU overfører fryste russiske midler til Ukraina

Med et budsjettunderskudd på rundt 38 milliarder dollar for 2025, og forventninger om at internasjonal økonomisk bistand vil avta, er det klart at Ukraina må låne mer fra sine egne borgere.

Økt interesse fra borgere og banker

Både privatpersoner og bedrifter har blitt viktige investorer i statens krigsobligasjoner siden den russiske invasjonen startet. Ifølge finansdepartementet har innbyggernes interesse for innenlandske statsobligasjoner skutt i været, og det er forventet at denne trenden vil fortsette.

Statistikk viser at investeringer fra privatpersoner steg fra 25,5 milliarder hryvnia i februar 2022 til 71,2 milliarder hryvnia i oktober 2023. Privatpersoner utgjør nå litt over fire prosent av den totale porteføljen av innenlandske statsobligasjoner.

– Det var en veldig stor oppfordring, sier Taras Kotovich, senioranalytiker hos ICU, et investeringsselskap.

Krigens utbrudd førte til at alle provisjoner og krav til minimumsbeløp ble fjernet, noe som har gjort det lettere for vanlige folk å investere. Nå kan obligasjoner kjøpes online, og mange av dem bærer navn på ukrainske byer okkupert av russiske styrker.

Patriotisme og profitt

De høye rentene gjør krigsobligasjoner til et attraktivt investeringsvalg for mange ukrainere. Avkastningen varierer mellom 15 til 18 prosent for obligasjoner denominert i hryvnia, og over 4 prosent for de i dollar. I tillegg er de skattefrie, noe som gjør dem enda mer fristende for de som søker trygg plassering for sparepengene sine under krigen.

Investorer kommer fra ulike samfunnslag, fra studenter og soldater til statsansatte og IT-spesialister. Mykhailenkos egen far gjorde sin første investering i en alder av 56, da han kjøpte krigsobligasjoner.

Ukraina selger også obligasjoner til utenlandske investorer, med Japan, Tyskland og USA som de mest aktive landene.

Norge er god på å vinne gull i sport, men har ingen gullreserver

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt