Nye tall viser kraftig vekst i husholdningenes formue i 2025. Samtidig velger flere trygg sparing, mens gjelden øker i et mer dempet tempo
Husholdningenes finansielle formue økte markant i 2025. Ved utgangen av året tilsvarte netto finansformue hele 136,1 prosent av disponibel inntekt – det høyeste nivået som er registrert i statistikken, ifølge nye tall fra SSB.
Utviklingen er resultat av flere år med sterk vekst. Særlig de siste seks årene har nivået økt kraftig, med en tydelig oppgang etter 2020.
I løpet av 2025 alene økte husholdningenes finansielle verdier med 401 milliarder kroner. Av dette kom 97 milliarder fra sparing, mens hele 304 milliarder skyldes verdiøkning på eiendeler som aksjer og andre investeringer.
Velger tryggere sparing
En viktig forklaring på utviklingen er at nordmenn i økende grad velger trygg sparing.
Bankinnskudd sto for en stor del av veksten i 2025. Dette tolkes som et tegn på at mange ønsker lavere risiko og flytter penger bort fra mer uforutsigbare investeringer.
Samtidig har finansinvesteringene holdt seg høye de siste årene. Etter et kraftig hopp i 2020 har sparingen ligget på et stabilt og høyt nivå sammenlignet med tidligere perioder.
Verdipapirer som aksjer og fond har også bidratt til veksten, men utviklingen her har vært mer moderat enn for bankinnskudd.
Gjeld vokser – men saktere enn før
Selv om husholdningene sparer mer, øker også gjelden.
I 2025 steg gjelden med rundt 4,7 prosent. Det er høyere enn året før, men fortsatt lavere enn snittet de siste 20 årene, som ligger på rundt 7,4 prosent årlig.
Lavere renter bidro til utviklingen. Renten på husholdningenes lån falt med rundt 0,6 prosentpoeng i løpet av året.
Les også: IMF: Norsk økonomi står sterkt – men inflasjonen må ned
Flere forhold trakk også gjelden opp:
- Lavere krav til egenkapital ved boligkjøp
- Økt salg av brukte boliger
- Høyere bilkjøp mot slutten av året
Samtidig har gjeldsbelastningen flatet ut. Gjelden vokser nå saktere enn inntektene, noe som demper presset på økonomien.
Bolig fortsatt klart viktigst
Bolig er fortsatt den viktigste verdien for norske husholdninger.
Markedsverdien av boliger utgjør størstedelen av formuen. Ved utgangen av 2024 var samlet nettoformue anslått til 11.958 milliarder kroner, noe som tilsvarer over 2,1 millioner kroner per innbygger.
Tallene viser også en tydelig utvikling: investeringer i bolig har avtatt de siste årene, mens finansielle investeringer har økt.
Dette peker mot en endring i hvordan husholdningene plasserer pengene sine – fra bolig og realverdier til mer sparing i bank og finansmarked.
Sterk utvikling over tid
Ser man på de siste ti årene under ett, er det særlig verdiøkning på investeringer som har drevet veksten i formuen.
Gevinster på aksjer og andre eiendeler har vært den viktigste forklaringen på økningen i husholdningenes rikdom.
Unntaket var 2022, da fall i finansmarkedene ga et midlertidig tilbakeslag.
Likevel viser utviklingen at husholdningenes økonomi samlet sett har blitt betydelig sterkere – med høy sparing, økende formue og mer kontrollert gjeldsvekst.
Mellom Østersjøen og Atlanterhavet: Skandinavias strategiske tilbakekomst
