Kinas strategi om å utvide sitt territorium møter sterk motstand fra nabolandene, som står overfor stadig større press. Dette skaper en skjør balanse i regionen, hvor enhver liten hendelse kan utløse en større krise.
Kina har de siste årene blitt stadig mer dristig i sine territoriale krav, noe som har ført til økt spenning i flere områder i Sørøst-Asia. Analytikere peker på at Kinas økende militære styrke har gitt landet selvtillit til å presse sine krav med en aggressivitet som ikke har vært like tydelig tidligere. Dette gjelder særlig i Sør-Kinahavet, rundt Taiwan, og i Øst-Kinahavet, hvor Kina har involvert seg med nytt driv i langvarige territoriale tvister, skriver The Strait Times.
I Sør-Kinahavet har Kina i de siste månedene trappet opp sin tilstedeværelse ved å sende både militære fartøy og kystvakt for å presse ut Filippinene fra strategisk viktige rev og øyer. Sabina-revet, som ligger bare 140 kilometer vest for den filippinske øya Palawan, har blitt et nytt brennpunkt. Kinesiske myndigheter hevdet nylig at de hadde iverksatt «kontrolltiltak» mot to filippinske kystvaktfartøy som angivelig hadde gått inn i området ulovlig. Manila svarte raskt med å anklage Kina for å være den største trusselen mot regional fred og hevdet at kinesiske skip hadde hindret filippinske fartøy i å gjennomføre forsyningsoppdrag til egne styrker i området.
Den økende kinesiske aktiviteten i Sør-Kinahavet er ikke isolert. Kina har også økt presset rundt Taiwan, en selvstyrt øy som Beijing ser på som en del av sitt territorium. Kinesiske kampfly, droner og marinefartøy har i økende grad patruljert området rundt Taiwan, noe som har ført til at øya må opprettholde en konstant høy beredskap. Analytikere mener at denne strategien er ment å utmatte Taiwans ressurser og teste landets evne til å forsvare seg mot en potensiell invasjon.
Samtidig har Kina økt spenningen med Japan i Øst-Kinahavet, hvor en omstridt øygruppe, som Japan kaller Senkaku-øyene og Kina kaller Diaoyu, har blitt et stadig viktigere fokuspunkt. Japanske myndigheter protesterte i juni etter at fire kinesiske fartøy, som antas å være bevæpnet, nærmet seg øyene. I tillegg fløy et kinesisk militærfly inn i japansk luftrom tidligere denne uken, noe Japan betraktet som et alvorlig brudd på landets suverenitet. Kina har ikke innrømmet denne hendelsen, men enkelte analytikere spekulerer i at det kan ha vært et bevisst forsøk på å teste Japans luftforsvar og samle elektronisk etterretning.
Les også: Gjennom historiens prisme: Nøkkelen for å forstå Kinas geopolitiske strategi 🔒
Duan Dang, en Vietnam-basert maritim sikkerhetsanalytiker, uttaler at Kina ser ut til å tro at deres harde linje gir resultater. Ved å øke presset på flere fronter samtidig, håper Kina å slite ut sine rivaler, uten nødvendigvis å eskalere situasjonen til full krig. Likevel, som Dr. Dylan Loh fra Nanyang Technological University i Singapore påpeker, er faren for at en liten hendelse kan utvikle seg til noe langt mer alvorlig, stadig til stede. Dette gjelder ikke bare Sør-Kinahavet, men også de andre konfliktområdene som Taiwan og Øst-Kinahavet.
Forholdet mellom Kina og Filippinene er spesielt anstrengt, med stadig flere hendelser som involverer militære fartøy og kystvakter fra begge sider. I 2012 tok Kina kontroll over Scarborough-revet, et annet omstridt område nær Filippinene, og i juni i år rapporterte Manila at kinesiske kystvaktpersonell, bevæpnet med våpen, hadde bordet filippinske fartøy nær det omstridte Second Thomas Shoal. I denne konfrontasjonen mistet en filippinsk soldat en tommel, noe som illustrerer den potensielle faren for personskade og ytterligere eskalering.
Filippinene har på sin side styrket sitt forhold til USA, en tradisjonell alliert, gjennom en gjensidig forsvarstraktat. Denne traktaten kan ifølge Duan bidra til å avskrekke en fullskala krig, men Beijing ser samtidig en mulighet til å stramme grepet om Manila mens USA er opptatt med konflikter i Midtøsten og usikkerhet rundt sitt kommende presidentvalg. Som en respons vurderte Filippinene 29. august muligheten for å be om amerikansk eskorte for sine forsyningsoppdrag, noe som kan bidra til ytterligere å dempe kinesisk aggresjon.
Les også: Maktspill: Kinas strategiske manøvrer i Europa og det globale sør
Dr. Chong Ja Ian, en førsteamanuensis i statsvitenskap ved National University of Singapore, mener at Kina bevisst prøver å slite ut Filippinenes vilje til å stå imot. Kina utfordrer Filippinenes evne til å håndheve sin eksklusive økonomiske sone og forsøker samtidig å se hvor langt de kan presse grensene uten å utløse en direkte militær konfrontasjon. Dette er en del av en større strategi der Kina søker å utvide sin kontroll i regionen, samtidig som de forsøker å unngå en ukontrollerbar eskalering.
Analytikere advarer mot å se på konfliktene i Sør-Kinahavet, Taiwan-stredet og Øst-Kinahavet som separate hendelser. Ifølge Dr. Chong er dette alle områder hvor Kina ønsker å etablere større kontroll, og de forsøker å teste hvor langt de kan gå i hvert av disse områdene uten å miste kontrollen over situasjonen. Kinas handlinger har vidtrekkende konsekvenser for hele regionen, og deres aggressive politikk fører til en økt risiko for konflikt på flere fronter samtidig.
USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia 🔒
