2. september, 2026

Sjøslaget om Midway (4.–5. juni 1942) – vendepunktet i Stillehavet 🔒

Share

Våren 1942: Etter seks måneder med nederlag og tilbaketog i Stillehavet har et dristig bombeangrep mot Tokyo i april og en defensiv seier i Korallhavet i mai gitt amerikanerne nytt mot.

Kortversjonen

  • Dristig bombeangrep mot Tokyo i april og defensiv seier i Korallhavet i mai ga amerikanerne nytt mot våren 1942.
  • Admiral Yamamoto planla å uskadeliggjøre hangarskipene Enterprise og Hornet med et dobbeltangrep mot Aleutene og Midway (mål «AF»).
  • Yamamoto mobiliserte hoveddelen av den japanske flåten: fire tunge og fire lette hangarskip, elleve slagskip og om lag seksti jagere.

Den japanske marinens øverstkommanderende, admiral Yamamoto, konkluderer etter disse to maktdemonstrasjonene fra den amerikanske flåteflystyrken at det haster mer enn noen gang å uskadeliggjøre de to gjenværende operative hangarskipene – Enterprise og Hornet. [1]. Han vil lokke dem i en felle med et dobbeltangrep mot Aleutene og atollen Midway, et framskutt støttepunkt midt i Stillehavet, 2 000 kilometer vest for Hawaii.

Et mål med koden «AF»

For å sette en så ambisiøs plan ut i livet mobiliserer Yamamoto hoveddelen av den japanske flåten: fire tunge og fire lette hangarskip, elleve slagskip – deriblant det enorme Yamato[2] – og om lag seksti jagere (destroyers). Han deler styrken i fire flåtegrupper og finjusterer bevegelsene deres med klokke­presisjon. Planen blir likevel trolig for innviklet. Når han både skal gjennomføre to store operasjoner – der angrepet på Aleutene, som begynner 3. juni, slett ikke er noen ren avledningsmanøver – og samtidig holde planen hemmelig, blir styrkene for spredt. Radiosambandet er tyst, og tett tåke gjør det hele enda vanskeligere. Nagumos gruppe på fem hangarskip, som har fått i oppdrag å angripe Midway, har paradoksalt nok for dårlig rekognosering – verken ubåter eller sjøfly fra kryssere og slagskip gir tilstrekkelig oversikt – og oppdager amerikanerne, som de skulle utslette, altfor sent. Den detaljerte tidsplanen gjør dessuten hele operasjonen svært sårbar for uforutsette hendelser og det Clausewitz kalte «friksjon» – soldater sier ofte at krigens første offer er planen.

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Slaget om England 🔒

Pierre Royer
Pierre Royer
Professor i historie og utdannet ved Sciences Po Paris. Underviser ved Lycée Claude Monet og i private forberedelsesklasser i gruppen Ipesup-Prepasup i Paris. Hans interesseområder er konfliktens historie, spesielt på 1900-tallet, og geopolitikken knyttet til havene.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt