Sammenhengen innvandring og sysselsetting i Frankrike er underskuddsforetak

Det franske instituttet for innvandring og demografi (L’Observatoire de l’immigration et de la démographie) publiserte 9. juli en studie der sammenhengen mellom sysselsetting og innvandring presenteres. Det korte svaret er at det er et underskuddsforetak. Selv om befolkningen i alle Europas land i mange årtier har vært fortalt det motsatte.

Det franske instituttet for innvandring og demografi oppgir at årsakene til denne undersysselsettingen imidlertid sjelden drøftes med utgangspunkt i tall som gjenspeiler omfanget av fenomenene det er snakk om. Formålet med notatet er derfor, på bakgrunn av en grundig analyse av mikrodataene fra INSEEs (Det nasjonale institutt for statistikk og økonomiske studier, red.overs.) folketelling, å gi en klarere forståelse av sysselsettingen blant personer som var utenlandske statsborgere ved fødselen. Analysen tar utgangspunkt i flere variabler som ofte trekkes frem som forklaringer: alder, utdanningsnivå og ulik nasjonal bakgrunn.

Hovedpunkter

• De hittil upubliserte dataene som benyttes i denne studien, og som sammenstiller de mest detaljerte opplysningene fra folketellingen, gjør det mulig å kartlegge sysselsettingssituasjonen blant personer som var utenlandske statsborgere ved fødselen, og som er bosatt i Frankrike, med stor presisjon. For første gang gjør dataene det mulig å fastslå sysselsettingsnivået fordelt på detaljert nasjonalitet ved fødselen. Eksempel – når studenter og pensjonister holdes utenfor: 82 prosent av dem som var portugisiske statsborgere ved fødselen, er i arbeid. Det er en høyere andel enn blant personer som var franske statsborgere ved fødselen, og 30 prosentpoeng høyere enn blant personer som var komoriske, haitiske eller pakistanske statsborgere ved fødselen, der sysselsettingsgraden er 51 prosent.
• Det har lenge vært kjent at personer som var utenlandske statsborgere ved fødselen, i mindre grad er integrert i arbeidsmarkedet – noe denne studien i stor grad bekrefter. I motsetning til utbredte forestillinger vedvarer imidlertid den lave sysselsettingsgraden også når alder og utdanningsnivå holdes konstant.
• I alle aldersgrupper i yrkesaktiv alder er personer som var utenlandske statsborgere ved fødselen, klart sjeldnere i arbeid enn personer som var franske statsborgere ved fødselen. I de mest yrkesaktive aldersgruppene er forskjellen i sysselsetting på mer enn 15 prosentpoeng for nasjonaliteter utenfor Europa. I den mest aktive fasen av yrkeslivet, fra 25 til 54 år, ligger forskjellen på rundt 20 prosentpoeng mellom personer som var statsborgere i et land i Maghreb ved fødselen, og personer som var franske statsborgere ved fødselen.
• Forskjellene i kvinners sysselsettingsgrad er enda større mellom kvinner som var franske statsborgere ved fødselen, og kvinner som var utenlandske statsborgere ved fødselen, uavhengig av alder. Ved fylte 40 år er forskjellen i sysselsettingsgrad mellom kvinner som var franske statsborgere ved fødselen, og kvinner som var tyrkiske statsborgere ved fødselen, på mer enn 40 prosentpoeng.
• Selv ved samme utdanningsnivå er sysselsettingsgraden svært ulik. Eksempel: En person som var statsborger i et land i Maghreb ved fødselen, og som har fem års høyere utdanning etter videregående skole, er i gjennomsnitt sjeldnere i arbeid enn en person som var fransk statsborger ved fødselen og kun har fullført videregående skole – henholdsvis 81 og 82 prosent. Sysselsettingsnivået er samtidig 11 prosentpoeng lavere enn blant personer som var franske statsborgere ved fødselen og har tilsvarende femårig høyere utdanning.
• Disse forskjellene kan delvis forklares med ulikt kompetansenivå, selv når det formelle utdanningsnivået tilsynelatende er det samme. Eksempel: OECDs PIAAC-undersøkelse viser at innvandrere i Frankrike, ved tilsvarende utdanningsnivå, i gjennomsnitt har svakere ferdigheter enn personer født i landet når det gjelder adaptiv problemløsning – en kompetanse som er «avgjørende for at enkeltpersoner skal kunne orientere seg og tilpasse seg kravene i den moderne økonomien».
• Når elever, studenter og pensjonister holdes utenfor, er andelen personer som var statsborgere i et land i Maghreb, Tyrkia eller Afrika sør for Sahara ved fødselen, og som aldri har vært i arbeid, tre til fire ganger høyere enn blant personer som var franske statsborgere ved fødselen.
• Beregningsmetoden INSEE benytter for sysselsettingsgraden, som omfatter alle mellom 15 og 64 år – inkludert elever, studenter og pensjonister – har en tendens til å undervurdere forskjellene mellom personer som var henholdsvis franske og utenlandske statsborgere ved fødselen. En beregning der studenter og pensjonister holdes utenfor, viser andelen sysselsatte blant dem som kan forventes å være i arbeid. Eksempel: Sysselsettingsgraden beregnet etter INSEEs metode viser en forskjell på 11 prosentpoeng mellom personer som var franske statsborgere ved fødselen, og personer som var statsborgere i et nordafrikansk land ved fødselen. Forskjellen øker imidlertid til 21 prosentpoeng dersom beregningen tar utgangspunkt i personer over 15 år, men utelater studenter og pensjonister.
• Analysen av nasjonalitet ved fødselen blant yrkesaktive i såkalte mangelyrker viser svært store forskjeller mellom Île-de-France og resten av landet. Dette kan bidra til å gi beslutningstakere et skjevt bilde av behovet for «arbeidsinnvandring». Eksempler: I Île-de-France var 66 prosent av de ansatte i serveringsbransjen utenlandske statsborgere ved fødselen, mot bare 21 prosent i resten av landet. Blant ufaglærte arbeidere på byggeplasser i Paris-regionen var 59 prosent utenlandske statsborgere ved fødselen, mot 19 prosent andre steder.

Innvandring og presidentvalget i 2027

Debatten om «arbeidsinnvandring» er igjen kommet i forgrunnen i forkant av presidentvalget i 2027. Samtidig blir spørsmålet om den faktiske integreringen av personer med innvandrerbakgrunn i den økonomiske aktiviteten stadig mer presserende.

Enkelte forhold som lenge er blitt relativisert, er i dag solid dokumentert i den offentlige debatten. Det gjelder særlig ett sentralt faktum: Innvandrere i Frankrike er i gjennomsnitt sjeldnere i arbeid enn personer uten innvandrerbakgrunn. Ifølge data fra INSEE er bare 63 prosent av innvandrerne mellom 15 og 64 år faktisk i arbeid, sammenlignet med 69 prosent av befolkningen som helhet og 71,5 prosent av personer uten migrasjonsbakgrunn.1 Denne sysselsettingsgraden faller til 46 prosent blant nylig ankomne innvandrere, viser data fra Eurostat.2

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.