De russiske skyggetankerne både omgår og unngår vestlige økonomiske sanksjoner, med store geopolitiske konsekvenser.
Russiske oljetankere er registrert bak eierskapsstrukturer som er vanskelig å regulere og som på den måten klarer å omgå økonomiske sanksjoner på åpent hav og fortsatt frakte olje til andre deler av verden. Ikke bare er mange av skipene vanskelig å spore innen global skipstrafikk, men det ligger økonomiske insentiver bak å frakte sanksjonert russisk olje til hovedsakelig Asia og Midtøsten hvor det blir videreforedlet og dermed også omgått av sanksjonene.
Etter 2 år med russisk invasjon og krigføring i Ukraina har man sett mye diskusjon om hvorvidt de økonomiske sanksjonene mot Russland faktisk fungerer eller ikke. Etter å ha deltatt på flere sikkerhetskonferanser er det alltid delte meninger om hvorvidt disse sanksjonene faktisk fungerer eller ikke. De som faktisk har undersøkt saken nærmere, har likevel funnet bevis som underbygger dem med den kjipe, men realistiske tilnærmingen om at sanksjonene ikke er så effektive som en del later som de er. Det hviler fortsatt en slags naivitet om at Russland ligger nede med fullstendig brukket rygg, noe som gir et feil bilde av den egentlige situasjonen.
De som har undersøkt disse økonomiske utfordringene har ofte også et mer nyansert og et realistisk syn på denne problematikken – både når det gjelder internasjonal politikk, fokus på forsvar og diverse energiutfordringer. Norge og USA (der Canada har bidratt med indirekte leveranse av LNG til USA og så videre til Europa) har faktisk klart å erstatte både olje- og gassetterspørselen i Europa, der spesielt gassleveranser gjennom gassrør har tidligere vært levert av Russland. Dermed har Norge, USA og Canada bidratt til en styrket energisikkerhet og energiforsyning til europeiske partnere og NATO-land.
Les også: Farlig last: Russlands skyggeflåte truer danske farvann
Problemet med det politiske fokuset på fornybare energikilder, er at de ofte er ustabile og vanskeligere å skalere. Det er også mye usikkerhet og høy investeringsrisiko knyttet til disse. I en vanskelig tid der verden preges av stadig mer geopolitisk uro og global økonomisk nedgangstid, er tilgang på stabil og sikker energikilder en viktig del av helhetlig sikkerhet.
Økonomiske insentiver og konsekvenser
De vestlige sanksjonene mot Russland har på sikt delvis fungert, til den grad at det ikke lenger eksisterer direkte konkurransefortrinn for Kreml-regimet overfor sine tidligere handelspartnere og gass-mottakere i Vest-Europa. Russisk økonomi har blitt hardt rammet av sanksjonene og den russiske rubelen fikk seg en ytterligere knekk som følge av sanksjoner og ekskludering fra det globale SWIFT banksystemet. Men, er det noe man har lært siden Russland sin invasjon av Krim i 2014, er at de er tilpasningsdyktige. Russland er stadig villig til å ofre mye for å oppnå sine bredere geopolitiske mål ved å stadig finne andre metoder for å fortsatt kunne styrke sin krigsøkonomi.
På det internasjonale og åpne farvannet klarer sanksjonerte russiske fartøy og oljetankere å skjule seg under diverse andre nasjoner sine flagg, og operere fritt ved å levere olje til sine handelspartnere. Det finnes også andre handelsaktører som er villig til å ta risikoen med å motta russisk olje, for egen økonomisk vinning gjennom å videreforedle den.
Russland, er som kjent et BRICS-land og har flere store handelspartnere i dette økonomiske samarbeidet. Disse landene er avhengig av tilgang til olje for å kunne dekke sine energibehov, samtidig som de ønsker å gå vekk fra det dollar-dominerte internasjonale handelssystemet. Brorparten av oljehandelen på verdensmarkedet blir gjort i dollar, og BRICS-landene har lenge uttrykt et ønske om å finne andre betalingsmåter for å gjøre opp handelen imellom seg.
Blant disse landene er det India som har et stort behov for å dekke sitt energibehov med russisk olje. Dette er en årsak til at India, på tross av sterke bånd til USA, likevel ikke har sanksjonert Russland og fører en nøytralitetspolitikk. Aktører fra land som ikke er tilsluttet sanksjonspakkene til USA og EU vil naturligvis heller frakte noe billigere russisk olje til raffinerier i India og Kina med langt lavere kostnader knyttet til både raffinering og videreforedling. Slik klarer sanksjonert russisk olje og gass å gå rundt sanksjonene.
Skyggetankere skjuler seg på åpent hav
Likevel kan man heller ikke se bort fra det faktum at russiske oligarker med eierinteresser i en rekke shippingselskap som eksempelvis er registrert i Storbritannia og Hellas, og med skip som flagger under Seychellene, Panama eller Marshalløyene, har klart å frakte russisk olje til eksempelvis land som India, som et viktig BRICS land. India er tredje største importør av russisk olje og har et stort energibehov. Saudi Arabia og De forente arabiske emirater har også importert sanksjonert russisk olje, for så å videreselge til Europa, som gjør at sanksjonene på olje i praksis har vært unngått i en større geopolitisk kontekst.
Les også: Kinesiske selskaper går under jorden for å handle med Russland
USA, Storbritannia og EU har lagt press på de nevnte øystatene samt Liberia, for å etterse at pristaket på $60 USD per fat råolje fra Russland blir håndhevet i tråd med sanksjonsregelverket satt av G7 landene. Men dette pristaket har vært uten særlig praktisk effekt som følge av skyggeflåten som operer utenfor sanksjonskontroll. De forente arabiske emirater står for mer enn ca. 35% av eierskap i oljetankskip som frakter russisk olje, en markant økning siden den fullskala russiske invasjonen og krigføringen i Ukraina startet.
Det er estimert at ca. 47% av all russisk eksportert olje blir fraktet fra Primorsk, UST-Luga og Novorossiysk. De to første oljeterminalene og havnene ligger innerst i Finskebukta og med tilgang til det Baltiske hav, og Novorossiysk ligger i nærheten av Krimhalvøya med tilgang til Svartehavet. Sanksjonert olje blir som sagt fraktet med skip som flagger under diverse øystater og andre skipsnasjoner som ikke er tilsluttet sanksjonspakkene. Det er selvsagt ikke noe nytt at mye maritim aktivitet som handler om global shipping og skjulte eierskapsstrukturer ofte går under radaren. «Skyggeflåtene» blir kalt for nettopp dette fordi det er vanskelig å spore ned den opprinnelige eieren, som ofte bruker diverse skallselskap for å omgå lover, sanksjoner og reguleringer.
Norges rolle i energisikkerhet
For både allierte og handelspartnere har Norge vært en viktig sikkerhets- og beredskapsaktør når det gjelder både forsvarsmateriell, avanserte våpensystemer og energisikkerhet til resten av Europa. Norge har overtatt markedet som tidligere var dekket av Russland, og dermed blitt den største leverandøren av gass til Tyskland per dags dato. Dette har selvsagt bidratt til en helhetlig stabil og sikker energileveranse til Europas største økonomi og industrinasjon, og hjulpet Tyskland med å unngå en mer alvorlig økonomisk resesjon og fryktet industridød.
Energi er viktig og dette har vært aktivt brukt imot EU og NATO for å kunne tvinge frem krav fra Kreml sin side. Dessverre har mange politikere i både Norge og resten av Europa vært naive og svært strategisk fraværende angående denne problematikken inntil man faktisk forstod alvoret. Naivitet har ingen plass i utenriksspørsmål og det økende behovet for totalforsvar og styrket samfunnssikkerhet er et tydelig bevis på dette.
For å oppnå dette må man ta energisikkerhet på alvor, ha en klar strategi for håndhevelse av sanksjoner og utvikle en mer realistisk tilnærming til egen langsiktig energiberedskap.
Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 2: En sanksjonert økonomi 🔒
