Sri Lanka står ved et veiskille i forholdet til Kina, der landet må balansere økonomiske fordeler med en økende skepsis til kinesisk innflytelse. Ny president lover en mer uavhengig kurs.
Flere kinesiske supermarkeder har dukket opp i hjertet av Colombo, Sri Lankas hovedstad, for å betjene kinesiske ansatte og besøkende investorer, skriver The Strait Times.
Den 43 år gamle kvinnen fra Guangzhou, hovedstaden i Kinas Guangdong-provins, kom alene til Sri Lankas hovedstad for ti år siden for å utvide familiens virksomhet innen edelstener. Men etter Covid-19-pandemien i 2020 og Sri Lankas konkurs i 2022, byttet hun retning og åpnet en frisørsalong før hun til slutt begynte med kinesiske matvarer.
– Mat er alltid etterspurt, uansett hvem som styrer eller hvilken årstid det er, sier Ms. Song. I 2023 sluttet foreldrene og søsteren seg til henne i Colombo, hvor de åpnet en egen butikk med nudler og boba-te ved siden av.
Sri Lanka vendte seg mot Kina under Mahinda og Gotabaya Rajapaksas tid som politiske ledere. Mahinda var president fra 2005 til 2015, mens Gotabaya satt fra 2019 til han trakk seg i juli 2022.
Familien Song var en del av en bølge av kinesiske familier som de siste 15 årene har flyttet til Sri Lanka, samtidig som landets regjering inngikk avtaler om kinesiske infrastrukturprosjekter.
En økonomi på kanten Siden 2020 har Sri Lankas økonomi kollapset, drevet av overforbruk, korrupsjon og tvilsomme politiske beslutninger. I 2022 erklærte landet at de ikke lenger kunne betjene sin utenlandsgjeld på totalt 51 milliarder dollar. Mangelen på drivstoff og mat førte til store protester som veltet Rajapaksa-regjeringen.
I september 2024 valgte srilankerne Anura Kumara Dissanayake til president, en venstreorientert politiker som vant valget på løfter om å bekjempe korrupsjon og fikse økonomien.
Les også: Iran utfordrer vestlig teknologimonopol i Sri Lanka
Hans seier ble sett som en avvisning av det politiske etablissementet som har dominert i årevis, og særlig av de omstridte kinesiske prosjektene som har ført til massiv gjeld. Et eksempel er den kostbare Mattala Rajapaksa internasjonale flyplass, også kjent som «verdens stilleste flyplass» på grunn av svært få passasjerer.
Skepsis til Kina for Sri Lankas gjeldsbaserte vekststrategi er i kjernen av landets økonomiske problemer. I 2021 gikk 70 prosent av landets årlige renteutbetalinger til private obligasjonskreditorer, hovedsakelig for prosjekter innen havner, energi og transport. Kina er landets største bilaterale kreditor, med 19,6 prosent av den totale gjelden, etterfulgt av Japan og India.
Kritikere mener Sri Lanka har falt i en «kinesisk gjeldsfelle». Mange srilankere peker på kinesiske lån som har muliggjort prestisjeprosjekter fra Rajapaksa-perioden som nå står ubrukte.
President Dissanayake har erklært at han ikke ønsker at landet skal bli presset mellom Kina og India, og lover å prioritere Sri Lankas behov. Selv om hans parti tidligere var ideologisk pro-Kina, har de beveget seg i en mer nasjonalistisk retning og har som mål å balansere relasjonene.
Dr. Ganeshan Wignaraja fra Overseas Development Institute forventer at Dissanayake vil føre en pragmatisk politikk overfor Kina, da han trenger økonomisk støtte for å gjenopplive økonomien og skape arbeidsplasser.
– Større lån og investeringer fra Kina vil sannsynligvis ikke komme før Sri Lanka får bedret sin kredittverdighet, sier han.
Den tidligere visesentralbanksjefen W. A. Wijewardena uttalte at «Sri Lanka ikke har råd til å velge side» og trenger både Kina og India.
Kina og India forventes å fortsette konkurransen om innflytelse over Sri Lanka, ifølge analytikere. Forskerne Diotima Chattoraj og Roshni Kapur ved NUS Institute of South Asian Studies peker på at Sri Lanka kan komme til å diversifisere sine partnere, noe som kan innebære å reforhandle vilkår med Kina samtidig som de søker økonomiske forbindelser med India, Japan og vestlige land.
I Colombo holder kinesiske innbyggere en lav profil og unngår å kommentere politiske spørsmål. For mange er Sri Lanka blitt et hjem, men de er klar over at Kina får skylden for den økonomiske krisen. En kinesisk innbygger beskriver forholdet som «respektfullt, men distansert».
Ny marxistisk president tar over roret i et kriserammet Sri Lanka
