Interne bankdokumenter viser hvordan lån fra den kinesiske storbanken ICBC bidro til å trekke Zambia inn i en gjeldsspiral, ifølge en internasjonal graveundersøkelse.
Kortversjonen
- En internasjonal undersøkelse viser at den kinesiske storbanken ICBC spilte en avgjørende rolle i Zambias alvorlige gjeldskrise.
- Zambia tok opp store, risikofylte lån til infrastrukturprosjekter uten anbud til tross for tidlige advarsler fra Verdensbanken.
- Da betalingsproblemene tårnet seg opp, krevde ICBC umiddelbar innfrielse og overførte millioner fra selskapets reservekonto i London.
- Zambia ble i 2020 det første afrikanske landet som misligholdt statsgjelden etter pandemien, og milliarder av dollar ble senere slettet.
Undersøkelsen «China Capital», ledet av International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ), bygger på interne dokumenter og viser at Industrial and Commercial Bank of China (ICBC) ga lån til infrastrukturprosjekter mens Zambias økonomiske risiko økte. Banken har ikke svart på henvendelser i forbindelse med undersøkelsen, skriver Lemonde.
Kinas ambassade i Zambia avviser at landet har stilt rovgriske lånebetingelser. Ambassaden sier Kina følger markedsregler og internasjonale normer, og verken tvinger land til å låne, presser fram tilbakebetaling eller knytter politiske betingelser til lån.
Dyre lån til infrastruktur
På begynnelsen av 2010-tallet vokste Zambias økonomi raskt, drevet av råvareoppgang og kinesisk etterspørsel etter metaller. Landet søkte investeringer til blant annet strømnett, veier, stadioner og flyplasser.
I 2011 inngikk det statlige kraftselskapet Zesco en langsiktig låneavtale på 285 millioner dollar med ICBC. Pengene skulle brukes til strømforsyning i flere provinser. Ifølge undersøkelsen var kinesiske banker på dette tidspunktet villige til å gi dyre lån med høy risiko til et land som ønsket rask finansiering av infrastruktur.
ICBC er formelt en kommersiell bank, men er majoritetseid av den kinesiske staten. Dokumentene som undersøkelsen bygger på, skal vise at bankens ansatte systematisk tok hensyn til Beijings strategiske politikk da Kina satte i gang Belt and Road-initiativet.
Advarsler ble ikke fulgt
Ifølge undersøkelsen oppfordret kinesiske infrastrukturselskaper zambiske offentlige virksomheter til å ta opp ny gjeld for å finansiere prosjekter. Flere kinesisk-finansierte prosjekter ble tildelt uten anbud, og utvidelsene av flyplassene i Lusaka og Ndola trekkes fram som eksempler på investeringer som kunne være sløsing.
Les også: Taiwans utsending til Italia: – Demokratiene må stå samlet mot Kina
Både Zambias parlament og Verdensbanken advarte mot utviklingen. Likevel fortsatte låneopptaket, og økte etter at Edgar Lungu ble president i 2015. Samtidig falt kobberprisene, noe som rammet Zambia hardt. S&P Global advarte samme år om økende underskudd og gjeldsbyrde.
Til tross for den økende risikoen forpliktet ICBC seg i 2016 og 2017 til å finansiere ytterligere tre strømprosjekter for Zesco, til en verdi av over 100 millioner dollar. I samme periode investerte banken over 1 milliard dollar i andre statlige byggeprosjekter.
Krevde tilbakebetaling
Da Zambia nærmet seg betalingsmislighold, krevde ICBC at Zesco betalte første avdrag på lånet på 285 millioner dollar: 20 millioner dollar. Zesco fikk ikke utsatt betalingen, og ICBCs hovedkontor ba bankens agenter i Storbritannia overføre beløpet fra Zescos reservekonto i London til Beijing.
Interne dokumenter viser samtidig at banken var bekymret for Zescos økonomi. Tørke reduserte vannkraftproduksjonen og inntektene, mens selskapet allerede var tungt belastet av gjeld.
I 2020 misligholdt et Zesco-datterselskap en avdragsbetaling på et lån på 1,5 milliarder dollar fra ICBC og en annen bank. Selskapet ble insolvent, og det samme året ble Zambia det første afrikanske landet som misligholdt statsgjelden etter covid-19-pandemiens utbrudd.
Forskere ved Johns Hopkins University anslo i 2021 at Zambia skyldte rundt 6,6 milliarder dollar til kinesiske långivere, mer enn dobbelt så mye som landets myndigheter tidligere hadde oppgitt på det høyeste. Kina gikk senere med på å lede kreditorutvalget sammen med Frankrike. Tre år senere førte arbeidet til at 5,2 milliarder dollar i gjeld ble slettet.
