En ny gjennomgang av korrupsjonens historie viser at Kinas moderne vekstbane kanskje ikke er så unik som tidligere antatt, gitt likhetene med USAs industrielle utvikling.
I en kronikk av Yuen Yuen Ang i Project Syndicate, tas det opp et paradoks i den moderne økonomiske historien som utfordrer den etablerte oppfatningen at velstand i vestlige økonomier ble oppnådd ved å utrydde korrupsjon. Ang hevder at Kinas imponerende økonomiske vekst, som har funnet sted til tross for utbredt korrupsjon, ikke er så unik når man ser det i et historisk og globalt perspektiv.
Ang trekker fram likhetene mellom Kinas nylige økonomiske historie og USA under den såkalte «Gilded Age», en periode preget av rask industriell vekst og omfattende korrupsjon. I motsetning til den rådende oppfatningen om at USA renset seg selv for korrupsjon som en forutsetning for økonomisk suksess, påpeker Ang at mange av de samme korrupte praksisene bare har utviklet seg og blitt mer sofistikerte over tid.
Denne sammenligningen setter spørsmålstegn ved gyldigheten av globale korrupsjonsindekser, som ofte favoriserer vestlige nasjoner ved hovedsakelig å måle «de fattiges korrupsjon» og ignorere «de rikes korrupsjon». Ang peker på at disse målingene ikke fanger opp den mer subtile og ofte legaliserte formen for korrupsjon som er vanlig i rike land, og argumenterer for at dette forvansker vår forståelse av korrupsjonens økonomiske konsekvenser.
Les også: Maktspill: Kinas strategiske manøvrer i Europa og det globale sør
Ang går videre med å utforske hvordan korrupsjon i både Kina og USA har tillatt en utveksling av makt og profitt blant eliter, noe som har ført til økende ulikhet og risikable finansielle ordninger. Han understreker at mens korrupsjonsformer som direkte tyveri og bestikkelser kan være skadelige, kan andre former som «tilgangspenger» – store utbetalinger i bytte mot eksklusive, lukrative privilegier – virke som økonomiske steroider, noe som kan føre til både rask vekst og alvorlige økonomiske kriser.
Kronikken belyser også hvordan korrupsjon har utviklet seg i USA fra åpenbart tyveri og småskala bestikkelser til mer institusjonalisert og legalisert «tilgangspenger». Skandalene i «Gilded Age» førte til omfattende administrative reformer i den progressive æraen, hvor politiske byttesystemer ble demontert til fordel for et profesjonelt offentlig tjenesteapparat. På tilsvarende måte har Kina, siden 1980-tallet, gjennomgått lignende reformer som har forbedret regjeringens evne til å kontrollere korrupsjon, til tross for at den fortsatt forekommer i stor skala.
Mot slutten av kronikken oppfordrer Ang til en bredere og mer nyansert forståelse av korrupsjon og dens innvirkning på økonomisk vekst. Han argumenterer for at mens bekjempelse av korrupsjon er essensielt, er det alene ikke tilstrekkelig for å oppnå vedvarende økonomisk vekst. Han peker på viktigheten av politisk stabilitet, adaptive styringssystemer, og privat entreprenørskap, som sammen med internasjonale relasjoner, utgjør grunnlaget for bærekraftig utvikling. Dette synspunktet utfordrer konvensjonelle metoder og teorier i utviklingsøkonomi, og tar til orde for en mer kritisk tilnærming til hvordan nasjoner kan navigere komplekse og ofte motstridende veier mot økonomisk velstand.
Gjennom historiens prisme: Nøkkelen for å forstå Kinas geopolitiske strategi 🔒
