Unge fra Serbia, Bosnia-Hercegovina og Kroatia samles i Sremski Karlovci for å diskutere krigene på 1990-tallet. Møtet skjer få uker etter markeringen og begravelsen av den dømte krigsforbryteren Ratko Mladić i Beograd.
Kortversjonen
- Ungdommer fra Serbia, Bosnia og Kroatia samles for å bearbeide fortidens konflikter gjennom dialog og tidsvitner.
- Initiativet kommer kort tid etter omstridte markeringer og hyllester av den dødsdømte krigsforbryteren Ratko Mladić i Beograd.
- Deltakere og arrangører understreker at slike uformelle møter er viktige, men at de ikke erstatter et systematisk oppgjør.
Den regionale politiske skolen «Kjærligheten skal redde oss!» er arrangert av ungdomssenteret CK13 i Novi Sad. Gjennom foredrag, verksteder, filmvisninger og møter med tidsvitner skal deltakerne få tilgang til kilder og vitnesbyrd om konfliktene og lidelsene under de siste krigene i Jugoslavia, skriver OBCT.
Målet er å skape rom for å forstå ulike syn på krigene og den vanskelige arven etter konflikter og forbrytelser, som ifølge arrangørene videreføres til nye generasjoner. Prosjektets navn er inspirert av en antikrigsmural i Zagreb.
Samlingen holdes noen uker etter at Ratko Mladić døde. Mladić var general i hæren til Republika Srpska og ble av Det internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia dømt til livsvarig fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under krigen i Bosnia-Hercegovina, blant annet folkemordet i Srebrenica.
Markeringen og begravelsen i Beograd, med militær æresbevisning, hatefulle budskap på fotballkamper og muraler med Mladićs portrett flere steder i Serbia, har vekket sterke reaksjoner. Ifølge CK13 har hyllesten også fått noen unge bosnjaker til å trekke seg fra samlingen fordi de ikke følte seg trygge på å reise til Serbia.
Les også: Et samfunn som fortæres av nasjonalisme
Ozren Lazić, aktivist og medlem av CK13, sier at mange av søkerne er interessert i temaet av personlige eller familiære grunner, fordi de vil arbeide med det profesjonelt, eller fordi de reagerer på tausheten om fortiden og glorifiseringen av krigsforbrytere.
– Selv om 1990-tallet kan virke fjernt eller irrelevant for unge generasjoner, blir det raskt tydelig hvor viktig perioden fortsatt er når det skapes et trygt rom for dialog. Hver familie i denne delen av verden har sine egne minner knyttet til de årene, sier Lazić.
Asja Suljić (23), aktivist og økonomistudent fra Tuzla, har valgt å delta. Hun sier at hun ikke er redd for å reise til Serbia, og at hun søker fordi hun tror fred først og fremst bygges gjennom dialog, forståelse og vilje til å lære av hverandre.
– Det er avgjørende å skape et rom der unge med ulike nasjonaliteter, kulturer og religioner kan snakke åpent, samarbeide og bygge gjensidig tillit, sier Suljić.
Melina Mikić Božanić (23), aktivist og student fra Beograd, skal også delta. Hun peker på at landene i regionen ofte har motstridende fortellinger om den felles fortiden, og mener møtene er viktige fordi myndighetene ofte fører nasjonalistisk politikk preget av intoleranse og en tendens til bare å anerkjenne egne ofre.
Lazić understreker at frivillige programmer ikke kan erstatte et institusjonelt oppgjør med fortiden. – Programmene våre er nødvendige og viktige, men de er ikke nok. En systematisk tilnærming kan bare organiseres av institusjonene gjennom skolen, sier han.
Fra tribunene til skyttergravene: Når ultras blir soldater 🔒
