Den som dominerer den globale halvlederindustrien har overlegen kunstig intelligens. Den som har overlegen kunstig intelligens oppnår luftherredømme. Den som har luftherredømme dominerer Øst-Asia militært.
Programmet for kunstig intelligens (KI)-jagerflypiloter i USA begynner virkelig å ta form. Det ble nylig rapportert at Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) i USA har gjennomført de første luft-til-luft-kamptestene, der KI styrer en F-16 Fighting Falcon mot en menneskelig pilotert F-16 i direkte luftkampscenarioer, også kjent som dogfighting.
Det er ikke offentliggjort hvordan dogfighten endte, men tidligere har KI-piloterte jagerfly vist seg å være helt overlegne sine menneskelige motparter i simulerte dogfights. I en rapportert hendelse i august 2020 vant en KI-pilot fem av fem ganger mot sin menneskelige motpart. Den menneskelige piloten ble faktisk fullstendig utklassert og oppnådde ikke et eneste treff.
Gitt den raske utviklingen i KI siden den gang, er det kun fantasien som setter grenser for hvor mye bedre KI-baserte jagerflypiloter har blitt. Det er all grunn til å tro at utviklingen har vært eksponentiell, gitt de imponerende teknologiske fremskrittene innenfor sivile forbruksområder som vi har sett siden den gang – både innenfor programvare- og maskinvareteknologi.
Nå som teknologien beveger seg fra det virtuelle rom til den virkelige militære verden, representerer denne utviklingen potensielt en milepæl i internasjonal geopolitikk. Det kan se ut som USA oppnår en betydelig militær fordel, som ikke lett lar seg duplisere av sin erkerival Kina. Dette kan bety mye for det militære styrkeforholdet mellom verdens to supermakter og per definisjon den sikkerhetspolitiske situasjonen i Øst-Asia.
Les også: Fra databrikker til diplomati: Hvordan USA søker å bremse Kinas teknologiutvikling
Gitt at USA har begrenset Kinas tilgang til høyteknologiske databrikker ved å kutte av flere ledd i halvlederverdikjeden, ligger Kina langt bak USAs kapasiteter i halvlederteknologi. Hvis fremtidens dogfights avgjøres av hvem som har de beste KI-modellene og mest ren datakraft, tyder mye på at USA kan være på vei til å gjenopprette sitt militære forsprang over Kina, som i henhold til konvensjonell tenking, har skrumpet voldsomt inn over det siste tiåret.
Moderne stormaktskriger vil sannsynligvis bli avgjort i luften gjennom luftherredømme. I denne konteksten har det utviklet seg en bred oppfatning om at Kina gradvis er i ferd med å tette gapet mot USA, takket være deres femtegenerasjons jagerfly, J-20 Mighty Dragon, designet for å oppnå luftherredømme. USA har lenge hatt en ledende posisjon med sine femtegenerasjons jagerfly, F-22 Raptor, USAs hovedverktøy for luftherredømme, og F-35 Joint Strike Fighter, USAs multifunksjonsfly. Det er fortsatt betydelig usikkerhet om hvordan J-20 faktisk vil prestere i dogfights mot sine amerikanske motstykker, men uavhengig av hva slags kvalitative kapasiteter de har, er kvantitet en kvalitet i seg selv.
Per 18. april 2024 anslås Kinas flåte av J-20 jagerfly til å omfatte rundt 200 enheter, sammenlignet med USAs 186 F-22 og 450 F-35 jagerfly. Men Kina har en omfattende militærindustriell kapasitet og produserer nå J-20 i stort antall, med en årlig tilvekst på minst 100 nye fly. Dette er betydelig flere enn de omtrent 50 F-35 flyene som USAF legger til sin flåte årlig (produksjonen av F-22 er faset ut). Men med Kinas imponerende evne til å utnytte stordriftsfordeler er det potensial for en betydelig økning i produksjonstallene fremover. Gitt den raske oppbyggingen av Kinas marineflåte siden tusenårsskiftet – hvor landet står for 50 % av verdens skipsbyggingskapasitet og er blitt verdens største skipsbygger med tanke på antall skip – er det rimelig å anta at Kina kan gjenskape denne suksessen innen militærflyproduksjon.
Gitt denne utviklingen er det rimelig å anta at det militære gapet i luftmakt mellom USA og Kina vil fortsette å krympe og kan snart være tettet hvis alle andre forhold forblir konstante. Men det er her halvledere og kunstig intelligens kommer inn i bildet og muligens gjør om på hele kalkylen. Spørsmålet blir da hvor mye bedre KI kommer til å gjøre jagerfly i tiden fremover og hvor raskt USA i så fall kan inkorporere teknologien.
Les også: Geopolitisk sjonglering: USA pålegger Nederlands ASML eksportrestriksjoner mot Kina
Når det kommer til førstnevnte, tyder alt på at multiplikasjonsfaktoren blir betydelig tatt i betraktning simuleringen i august 2022. Siden den gang har sannsynligvis KI-modellene blitt atskillig bedre og datakraften mye sterkere. Når det gjelder sistnevnte, tyder mye på at oppgraderingen kan skje svært raskt, spesielt når det kommer til F-35. F-35 ble designet med en modulær tilnærming, noe som teoretisk tillater enklere oppgraderinger og vedlikehold. Dette betyr at visse systemer og komponenter kan oppgraderes etter hvert som nyere teknologier blir tilgjengelige eller etter hvert som operative krav utvikler seg.
Hvor nærme KI-jagerflypilot-teknologien er til å være helt operasjonell er det kun USAs militære som vet med 100 % sikkerhet. Men fra et lekmannsperspektiv virker det som alle brikkene er på plass for at oppgraderingene kan innføres relativt raskt og USAs KI-integrerte flyvåpen kan operere i Øst-Asia i nær fremtid om nødvendig. Hvis dette faktisk er tilfellet, ser det til at US Air Force kommer til å gjenopprette sitt militære forsprang i luften vis-à-vis Kina i all uoverskuelig fremtid, noe som setter store kjepper i hjulene for Xi Jinpings «kinesiske drøm» og «den store foryngelsen av den kinesiske nasjonen» innen 2049.
Dette handler om å presse USA ut av Øst-Asia, og, om nødvendig med makt, overta Taiwan for å etablere et regionalt hegemoni. Ettersom Øst-Asia er verdens viktigste økonomiske og industrielle region, ville da Beijing innta sin «rettmessige plass» som verdens mektigste nasjon. Men gitt landets store etterslep i KI-kapasiteter, virker denne planen nå fjernere enn noen sinne. Dette kan innebære at Kina må sette sine ekspansjonsplaner i regionen på vent på ubestemt tid.
Med tanke på de økonomiske utfordringene Kina står overfor, kan det virke som om de aldri vil være i stand til å realisere Xi Jinpings visjon om å forynge den kinesiske nasjonen. Eller kan det være at Kinas sterke mann ser at mulighetsvinduet nå er i ferd med å lukke seg raskt, og ser ingen annen mulighet enn å iverksette planen – før det blir for sent?
