Russland har på få år utviklet og satt i masseproduksjon nye, jetdrevne droner og kryssermissiler som ifølge analytikere utfordrer Ukraina og Vesten.
Kortversjonen
- Russland masseproduserer nye, billige jetdrevne droner og kryssermissiler som rammer Ukraina og utfordrer NATO.
- De nye våpnene koster brøkdelen av vestlige alternativer og har bedre fart og navigasjon.
- Russlands våpenproduksjon er kritisk avhengig av kommersielle komponenter fra Kina til tross for sanksjoner.
- NATO strever med kostnadene ved å skyte ned billige mål og investerer nå milliarder i mottiltak.
Våpnene kombinerer relativt lave kostnader med høyere fart, bedre navigasjon og større evne til å unngå avskjæring, skriver The Wall Street Journal, skriver Wall Street Journal.
Russland har brukt de nye våpnene i krigen mot Ukraina, der angrepene blant annet har vært rettet mot sivile områder og infrastruktur. Enkelte russiske droner og missiler har også kommet inn i NATO-luftrommet, enten som følge av elektronisk krigføring eller, ifølge militæranalytikere, for å teste alliansens forsvar.
Utviklingen viser at Russland fortsatt har ressurser og forsyningskjeder til å introdusere nye trusler, mener analytikere og diplomater. Samtidig strever USA og NATO-landene med å øke produksjonen av blant annet Patriot-avskjæringsmissiler og med å omsette ny teknologi i stor skala.
Utviklet fra eldre modeller
De nye Geran-dronene og Banderol-kryssermissilene er utviklet ved å bygge videre på tidligere modeller, prøve dem ut i kamp og raskt starte masseproduksjon, ifølge avisen. Banderol og Geran-5 anslås å koste rundt 100.000 dollar per enhet, mens amerikanske Tomahawk-missiler og sammenlignbare russiske missiler koster over 2 millioner dollar.
Geran-dronene startet som russiske versjoner av de iranske, propेलldrevne Shahed-dronene. Ukraina har blitt bedre til å stanse disse, men russiske ingeniører har forbedret navigasjon, kommunikasjon, fart og overlevelsesevne. Den nyeste modellen, Geran-5, ligner mer på et missil enn de tidligere Shahed-variantene.
– Her i Vesten pleier vi å undervurdere Russland, men de kan gå veldig fort fra idé og eksperiment til produksjon, sier Kateryna Bondar, seniorforsker ved Center for Strategic and International Studies i Washington.
Les også: Gamle bomber, nye vinger: Russland dominerer utmattelseskrigen i Ukraina med glidebomber 🔒
Hun mener vestlige militære styrker bør lære av Russlands evne til rask utvikling og produksjon. Samtidig mangler Ukraina både produksjonsressurser og kapasitet til å planlegge lenger fram i tid, ifølge avisen.
Kinesiske komponenter
Ukrainske myndigheter og andre aktører mener, delvis basert på vrakrester fra våpen som er skutt ned, at de nye russiske systemene i stor grad bygger på komponenter fra Kina. Dette skal blant annet gjelde jetmotorer, navigasjonsdatamaskiner og kommunikasjonselektronikk, i strid med internasjonale sanksjoner.
Kina har opplyst at landet regulerer eksport av teknologi som kan brukes i krig. Ifølge analytikere er mye av utstyret kommersielt tilgjengelige produkter med både sivile og militære bruksområder.
– Russland er kritisk avhengig av kinesiske komponenter i droneprogrammet, sier Mike Monnik, administrerende direktør i analyseselskapet DroneSec.
Dyre forsvar mot billige angrep
For Ukraina kommer de nye dronene i tillegg til russiske ballistiske missiler og glidebomber. Glidebombene er den største utfordringen, sier Justin Bronk ved den britiske tenketanken Royal United Services Institute, fordi Ukraina har svært begrensede muligheter til å stanse dem.
USA og NATO står samtidig overfor et kostnadsproblem: Dyre Patriot-systemer og jagerfly brukes mot langt billigere droner og missiler. Vestlige selskaper arbeider derfor med raskere og rimeligere avskjæringsvåpen.
NATO-landene har nylig forpliktet seg til å investere mer enn 40 milliarder dollar over fem år i kapasitet mot droner, opplyser oberst Martin O’Donnell, talsperson for NATOs øverste militære sjef, general Alexus Grynkewich.
– Vi må bruke og tilpasse alle tilgjengelige verktøy og kapasiteter til virkeligheten vi står overfor i dag, sier O’Donnell.












