Dokumenterte angrep mot skeive i Serbia har aldri vært høyere. Aktivister sier volden rammer stadig flere som skiller seg ut eller kritiserer samfunnet.
På en buss i Beograd ble Aleksandar Savic, også kjent som dragartisten Alexis Plastik, slått, skjelt ut med homofobe ord og stukket med en skarp gjenstand, skriver DW.
På legevakten fikk han behandling for et kutt i leggen og skader ved øyet. Til TV-kanalen N1 kalte Plastik utviklingen en voldsepidemi i Serbia.
Samme dag ble forfatteren Vladimir Arsenijevic angrepet i sentrum av Beograd av høyreekstreme, mens han forberedte et minnearrangement for Srebrenica-folkemordet i 1995.
Flere angrep registrert
Organisasjonen Da se Zna dokumenterer trusler, hærverk og fysiske angrep mot skeive i Serbia. Programkoordinator Matija Stefanovic sier situasjonen blir stadig mer alvorlig.
– Vold blir mer og mer normalt, mens beskyttelse mot vold langt fra er garantert. Det gjelder særlig for dem som sier fra om sosiale eller politiske problemer, eller som ikke er populære i offentligheten, sier Stefanovic.
Han mener angrepene ikke kan ses som enkelthendelser.
Les også: Fra tribunene til skyttergravene: Når ultras blir soldater 🔒
– At de fleste av disse angrepene ikke blir etterforsket, og at gjerningspersonene sjelden blir stilt til ansvar, viser at dette er et systemisk problem, sier han.
I fjor registrerte Da se Zna 110 saker, mer enn noen gang før. I mai ble den skeive baren Mornar i Beograd angrepet med tåregass. Senere samme måned ble en transkvinne og partneren hennes slått bevisstløse.
Frykt utenfor hovedstaden
Mange skeive i Serbia er redde for å vise hvem de er. I en undersøkelse fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter svarte rundt 80 prosent at de unngår å holde partneren i hånden offentlig.
Da se Zna arrangerer også en Pride-karavane til mindre byer. Etter at årets reiserute ble publisert, mottok gruppen flere drapstrusler. Et arrangement i Pirot ble avlyst fordi politiet ikke kunne garantere sikkerheten.
– Disse protestene viser den triste virkeligheten for skeive som bor i en liten serbisk by, sier Stefanovic.
Han vokste selv opp som skeiv utenfor Beograd.
– Så lenge jeg kan huske, ønsket jeg å være gutt. Hver kveld ba jeg Gud om å gjøre meg til en, sier han.
Stefanovic sier han først følte seg fri til å leve åpent som mann da han flyttet til Beograd for å studere. Han forteller at foreldrene senere ble viktige støttespillere.
– Foreldrene mine har blitt mine største allierte, sier han.
