Hvor går grensen mellom en dyster samfunnsanalyse og en oppfordring til hat? Saken mot Michel Houellebecq setter spørsmålet på spissen.
Kortversjonen
- Forfatteren Michel Houellebecq er siktet for medvirkning til oppfordring til hat og vold etter et intervju.
- Siktelsen fra domstolen i Nanterre gjelder kontroversielle uttalelser om islam og den såkalte store utskiftningen.
- Houellebecq risikerer ett års fengsel og en bot på 45 000 euro dersom saken går til straffedomstolen.
- Advokatene hans avviser anklagene og mener uttalelsene er beskyttet av ytringsfriheten.
I november 2022 ble en samtale mellom Michel Houellebecq og Michel Onfray publisert i Onfrays tidsskrift Front Populaire. Det førte til oppstandelse både i Frankrike, og her hjemme i Norge. I et debattinnlegg i Aftenposten i januar 2023, kritiserte jeg av journalist Vibeke Knoop Rachlin og førsteamanuensis Frank Orbans anmeldelse av Houellebecq og Onfrays samtale «Gud venter på deg, Michel»[1]. I kjølvannet av president Macrons fordreining av Frankrikes historiske forhold til terrorangrep og ofrene oktober i år, er det tidstypisk at flere franske politikere vil forby uttrykket “den store utskiftningen”, og at Houellebecq siktes mens Macron går fri – enten på grunn av hans immunitet som president eller fordi hans uttalelser faller inn under vernet om ytringsfrihet.
I 2002 ble Houellebecq anmeldt av Stormoskeen i Paris, Stormoskeen i Lyon, Den islamske verdensligaen og Menneskerettighetsligaen (LDH) da han i i forbindelse med romanen Plattform, uttalte at «den dummeste religionen er tross alt islam». Den gangen ble han frikjent på alle punkter fordi. Domstolen slo fast at det i Frankrike er lov å kritisere eller fornærme en religion – blasfemi er ikke ulovlig –, så lenge man ikke oppfordrer til vold eller hat mot menneskene som utøver religionen. Slik sett kan den siste anmeldelsen sees som et uttrykk for av Stormoskeen i Paris har lært siden 2002, og endret begrunnelsen til anmeldelsen.
Min konklusjon på journalist Vibeke Knoop Rachlin og førsteamanuensis Frank Orbans anmeldelse for tre år siden er den samme:
I anmeldernes [Vibeke Knoop Rachlin og Frank Orban] perspektiv er avsenderen overgriper og mottageren offer. For bare slik kan avsenders ansvar for mottagers handlinger begrunnes. Men i et demokrati «får man ikke lov til å operere fritt» eller bør straffeforfølges for å bruke ord som kan oppfordre til voldsbruk, slik Orban & co hevder Houellebecq gjør; man operer fritt fordi demokratier er konfliktdrevne systemer som forutsetter ytringsfrihet for at debatt og meningsbrytning skal finne sted. Å være uenig er Vestens adelsmerke, uten går demokratiet i oppløsning. Mener Orban & co at vi ikke skal vi snakke om endringene som finner sted i våre samfunn? At bare personer med klarert ideologisk ståsted skal få slippe til? Mélenchon, leder for partiet Les Insoumis, omtaler selv endringen i Frankrikes befolkning som kreolisering uten at det volder anmelderne hodebry. At tidens woke-hysteri prioriteter følelser fremfor saklighet og kunnskap gjør situasjonen enda vanskeligere.
Les også: Det muslimske brorskapets infiltrasjon av Frankrike 🔒
I etterkant møtte Houellebecq lederen for den Stormoskeen i Paris, og har revurdert sine uttalelser. Fire år senere er han likevel siktet for «medvirkning til oppfordring til diskriminering, hat eller vold mot en gruppe på grunn av deres opprinnelse, tilhørighet eller manglende tilhørighet til, en bestemt etnisk gruppe, nasjon, rase eller religion», opplyser Le Figaro, som har fått informasjonen fra en kilde med kjennskap til saken. Beslutningen ble fattet tirsdag 10. november av domstolen i Nanterre.
«Bataclan-angrep i motsatt retning»
Houellebecq er blant annet siktet for følgende uttalelser: «Når hele territorier kommer under islamistisk kontroll, tror jeg det vil bli motstand Det vil bli terrorangrep og skyteepisoder i moskeer og på kafeer som frekventeres av muslimer – kort sagt Bataclan-angrep i motsatt retning», uttalte han blant annet i intervjuet, med henvisning til terrorangrepene utført av islamister 13. november 2015 (mot Bataclan, Stade de France og flere utesteder og kafeer, mitt tillegg). Og muslimene vil ikke nøye seg med å legge ned stearinlys og blomsterbuketter. Så ja, ting kan utvikle seg ganske raskt», la han til.
«Jeg tror at det den opprinnelig franske befolkningen ønsker, ikke er, som man gjerne sier, at muslimene skal assimilere seg, men at de skal slutte å stjele og angripe dem. Kort sagt at voldsnivået deres går ned, at de respekterer loven og andre mennesker. Eller, som en annen god løsning, at de reiser herfra», la Michel Houellebecq til i det samme intervjuet.
«Den store utskiftningen er et faktum»
Til slutt ble han spurt om «den store utskiftningen», en kontroversiell teori fremsatt av forfatteren Renaud Camus, som hevder at den franske og europeiske befolkningen gradvis blir erstattet av en ikke-europeisk befolkning med muslimsk kultur. Houellebecq svarte: «Jeg blir sjokkert over at man kaller dette en teori. Det er ingen teori, det er et faktum (…). Renaud Camus har konstatert en endring i den europeiske befolkningens etniske og religiøse sammensetning. Det er en statistisk kjensgjerning.»
Les også: Uten Mohammed, ingen Karl den store 🔒
«Jeg burde ha lest gjennom uttalelsene grundigere»
I et omfattende intervju med Le Figaro i mai 2023, i forbindelse med utgivelsen av boken Noen måneder av mitt liv, kom Michel Houellebecq med en form for selvkritikk og innrømmet: «Jeg burde ha lest grundigere gjennom uttalelsene i Front Populaire. For jeg har lenge vært overbevist om at problemet ikke er islam i og for seg, men kriminaliteten. Når man leser V13 av Emmanuel Carrère, som jeg på det sterkeste anbefaler, oppdager man at jihadistene ikke er spesielt kunnskapsrike når det gjelder tro. Først og fremst er de kriminelle som søker en mer ekstrem form for vold.»
Michel Houellebecq beklager den økende rettsforfølgelsen av intellektuelle debatter
Michel Houellebecqs advokater bestrider at forholdet han er anklaget for, er straffbart. De omstridte uttalelsene inneholder ingen oppfordring til handling, heller ikke implisitt, de faller innenfor rammene av menings- og ytringsfriheten. En ulykkesprofet ønsker ikke at ulykken skal inntreffe – snarere tvert imot. Hans plass er ikke i en rettssal», sa Houellebecqs advokater, Me Thibault de Montbrial og Me Louis Cailliez, til Le Figaro etter at siktelsen ble tatt ut tirsdag 10. november.
«Michel Houellebecq beklager den økende rettslige forfølgelsen av intellektuelle debatter, og at denne kontroversen ikke ble avsluttet etter møtet med rektoren ved moskeen i Paris, Chems-Eddine Hafiz», legger de til.
Forfatteren risikerer ett års fengsel og en bot på 45 000 euro, eller bare én av straffene. Hvis dommeren beslutter å oversende saken til straffedomstolen, kan rettssaken finne sted innen to år.
Sluttnoter
[1] https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/q1OKVg/houellebecq-co-paa-kanten-av-stupet
Hanne Herrmans to tilsvar: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/q1OKVg/houellebecq-co-paa-kanten-av-stupet
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/zE46Lb/michel-houellebecq-og-michel-onfray-trenger-ikke-varseltrekant
