Kremls håp om å bryte ned Ukrainas forsvar eller få USA til å presse Kyiv til innrømmelser har fått tilbakeslag. Nå satser Russland på angrep mot ukrainsk infrastruktur og på svekket europeisk støtte.
Kortversjonen
- Moskvas opprinnelige planer om militært gjennombrudd eller amerikansk press på Kyiv har mislyktes.
- Russland retter nå fokuset mot massive ødeleggelser av ukrainsk kritisk infrastruktur for å lamme økonomien.
- Putin satser på at politisk uro, økonomisk press og splittelse i Europa vil svekke støtten til Ukraina.
- Fremveksten av populistiske partier i europeiske land kan true den fremtidige finansieringen av Ukraina.
Russlands president Vladimir Putin har hatt fire sentrale spor for å vinne krigen i Ukraina, ifølge Wall Street Journal. To av dem – at den ukrainske hæren skal bryte sammen, eller at Trump-administrasjonen skal tvinge Kyiv til å godta Moskvas vilkår – ser ut til å gå dårlig, skriver Wall Street Journal.
De to andre sporene kan derimot få større betydning neste år, skriver avisen: å lamme ukrainsk økonomi gjennom vedvarende rakett- og droneangrep og å vente på at den politiske støtten til Ukraina i Europa svekkes. Observatører avisen har snakket med, tror Putin vil vurdere situasjonen på nytt tidlig i 2027, heller enn å gi opp krigsmålene.
Press mot byer og infrastruktur
Russland har ifølge Wall Street Journal hatt sin svakeste utvikling på slagmarken i Øst-Ukraina siden 2022. Forsøkene på å omringe ukrainske forsvarsstillinger i Donetsk-regionen har mislyktes, og Ukraina holder fortsatt stand til tross for vedvarende mangel på personell.
Russland forsøker fortsatt å oppnå et gjennombrudd før vinteren gjør offensiver vanskeligere. Men ukrainsk dronebruk ved fronten gjør det krevende for russiske styrker å rykke fram, ifølge Konrad Muzyka i analyseselskapet Rochan Consulting. Han mener perioder med dårlig vær, som begrenser droneoperasjoner, kan være avgjørende for russisk framgang.
Mens fronten i stor grad har stivnet, har Moskva trappet opp angrepene mot byer og kritisk infrastruktur, skriver avisen. Kraftverk, lagre, kornhavner ved Svartehavet og broer over Dnipro-elven er blant målene. Angrepene truer med å gi ukrainske byer lite strøm, oppvarming og vann før vinteren.
Les også: Russlands hybride eskalering
Meningsmålinger tyder likevel på at de økende belastningene ikke har gjort ukrainerne mer villige til å overgi seg. Dersom angrepene fører til en humanitær krise og stans i økonomien, kan Ukraina bli enda mer avhengig av europeisk finansiering, skriver Wall Street Journal.
Håper på splittelse i Europa
Kreml ser nå Europa som Ukrainas viktigste støttespiller, men også som et mulig svakt punkt. Putins håp om seier avhenger i stor grad av at europeisk politisk støtte til Ukraina splittes før belastningen ved krigen blir for stor også for Russland, ifølge avisen.
Lav økonomisk vekst, pressede velferdsordninger og høye energiregninger svekker oppslutningen om europeiske regjeringer som støtter Ukraina. Samtidig øker støtten til populistiske partier på både venstre- og høyresiden, som ofte er mer Russland-vennlige.
I Frankrike har Marine Le Pen, som ifølge meningsmålinger ligger an til å vinne presidentvalget neste vår, lovet å redusere fransk og europeisk finansiering til Ukraina. Alternative for Tyskland har tatt til orde for å gjenoppta store kjøp av russisk gass, mens også italienske partier motsetter seg Ukraina-støtte.
– Putin er smertelig klar over Trumps begrensninger akkurat nå, og derfor vil han fortsette å kjempe til situasjonen i Ukraina endrer seg eller han ser en form for endring i Europa, sier Tatjana Stanovaja, grunnlegger av konsulentselskapet R.Politik, til Wall Street Journal.
Europeiske regjeringer har så langt opprettholdt støtten, understreker avisen. Russland står samtidig overfor egne økonomiske utfordringer, med økende budsjettunderskudd og militærutgifter som utgjør minst en tredel av statens samlede utgifter.
Strategiske konnektivitetsprosjekter i Eurasia: Ambisjoner og utfordringer 🔒
