«Roma eller døden»: Revolusjonæren som samlet Italia under en konge 🔒

Share

Garibaldis samlingskamp forente nasjonalisme med revolusjon mot Europas gamle orden. Flere tiår senere skulle denne forbindelsen få et nytt og mørkere uttrykk i den italienske fascismen.

Kortversjonen

  • Giuseppe Garibaldi var en revolusjonær som likevel stilte seg til tjeneste for huset Savoias monarki for å samle Italia.
  • Han ledet rødskjortene og spilte en avgjørende rolle gjennom felttoget i sør som forente det italienske riket i 1861.
  • Garibaldi og regjeringssjef Cavour var dypt uenige, der Cavour foretrakk diplomati og Garibaldi krevde umiddelbar samling med Roma som hovedstad.
  • Hans mislykkede forsøk på å erobre Roma med slagordet Roma eller døden ble stanset av motstand fra både paven og kongens tropper.
  • Kombinasjonen av nasjonalisme og revolusjon i Risorgimento la historisk grunnlag for ideer som senere kom til uttrykk i italiensk fascisme.
Portrett av Giuseppe Garibaldi, fotografert omkring 1867. Foto: Fratelli Alinari / Wikimedia Commons (offentlig eiendom).

Giuseppe Garibaldis politiske engasjement var fullt av paradokser. Han ville være revolusjonær, men stilte geværet sitt til rådighet for huset Savoias monarki. Nederlagene var mange i et historisk eventyr som likevel endte med samlingen av den italienske halvøya. Den fremtidige lederen for rødskjortene ble født i Nice 4. juli 1807. I 1814 opplevde han at fødebyen, som var blitt fransk i 1793, gikk fra fransk keiserstyre til å bli en del av kongeriket Piemonte-Sardinia. Foreldrene kom fra sjøfarts- og handelsmiljøet og hadde ambisjoner for lille Giuseppe. De så blant annet for seg en karriere i kirken. Men i 1822 tok den unge mannen fatt på det eventyrlige livet som skulle gjøre ham berømt. Det begynte som … dekksgutt på et skip! Han seilte rundt i Middelhavet og ble kjent med noen av de mest berømte havnebyene. Et opphold i Roma gjorde ham forbløffet over det han oppfattet som forfallet i pavens by. Synet sto i skarp kontrast til forestillingen om Caput mundi, verdens hovedstad, som han hadde fått gjennom sin klassiske dannelse. Et annet havneopphold skulle gi livet hans en avgjørende politisk retning. Det skjedde i Taganrog ved Azovhavet i 1833, der han møtte forfatteren Giovanni Battista Cuneo, som introduserte ham for Giuseppe Mazzinis ideer.

«Han ville være revolusjonær, men stilte geværet sitt til rådighet for huset Savoias monarki.»

Les også: Russlands brudd med Vesten – og veien videre 🔒

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Italias væpnede styrker stålsetter seg for asymmetrisk konflikt 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Frédéric Le Moal
Frédéric Le Moal
Doktor i historie, professor ved militærakademiet i Saint-Cyr og ved Albert le Grand-instituttet (Angers).
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt