En aldrende befolkning og pressede statsfinanser setter Europas statlige pensjonssystemer under økende press. I Frankrike har usikkerheten bidratt til protester og frykt for at den langvarige samfunnskontrakten mellom generasjonene er i ferd med å svekkes.
Kortversjonen
- Europas statlige pensjonssystemer presses av aldrende befolkninger og voksende statsgjeld, noe som truer velferden.
- Frankrike sliter med enorm statsgjeld og høye pensjonsutgifter, noe som har utløst kraftige protester mot reformer.
- Land som Frankrike, Italia og Spania har sårbare pensjonsordninger der dagens arbeidstakere finansierer nåværende pensjonister.
- Skandinaviske land kombinerer statlige minstepensjoner med fondsinvesteringer, noe som regnes som en mer bærekraftig modell.
I mange europeiske land finansieres pensjonene løpende gjennom innbetalinger fra arbeidstakere. Når etterkrigsgenerasjonene blir eldre og andelen yrkesaktive faller, må statene bruke en stadig større del av budsjettene på pensjoner, skriver The Wall Street Journal, skriver Wall Street Journal.
Det øker også gjeld og lånekostnader, samtidig som det kan fortrenge utgifter til blant annet forsvar, infrastruktur og utdanning. Misnøyen er særlig tydelig i Frankrike, der velgerne har motsatt seg reformer som skal få folk til å arbeide lenger.
Frankrike under press
Frankrike har både en av verdens høyeste levealdre og blant de laveste lovfestede pensjonsaldrene. Den franske regjeringen sliter med å finansiere ordningen, samtidig som den møter press fra finansmarkedene og EUs budsjettmyndigheter om å redusere utgiftene.
Landets statsgjeld har i år steget til 3,6 billioner euro, opp fra 2,2 billioner euro da Emmanuel Macron ble president i 2017. En nylig regjeringsrapport viste at om lag en tredel av Utdanningsdepartementets budsjett går til pensjoner for tidligere statsansatte. I Innenriksdepartementet utgjør pensjoner 30 prosent av utgiftene.
Marie Caron (61) mistet jobben i finansbransjen i desember og er bekymret for hvordan hun skal klare seg økonomisk som pensjonist. Hun kan begynne å ta ut pensjon ved 63 år, men må vente til hun er 66 for å få full pensjon. Etter sju jobbintervjuer i år har hun fortsatt ikke fått arbeid.
Les også: Frankrikes «vredesdag» del 1: når speilet knuses i gatene
– Jeg har betalt inn enorme summer til systemet og burde ha rett til en anstendig pensjon. I stedet kan jeg ende opp på gata, sier Caron til avisen.
Finansminister Roland Lescure sier at det er matematisk uunngåelig å heve den lovfestede pensjonsalderen, som nå ligger mellom 62 og 64 år.
– Demografi er den eneste vitenskapen som aldri lyver. Du kan ikke øke den yrkesaktive befolkningen om 20 år dersom dere ikke får barn i dag, sier Lescure.
Ulike modeller
Frankrike, Italia og Spania har i hovedsak systemer der innbetalingene fra arbeidstakerne går direkte til dagens pensjonister. Statlige pensjoner i disse landene erstatter ifølge avisen mellom 74 og 82 prosent av tidligere inntekt. I Frankrike overstiger pensjonsinnbetalingene 27 prosent av bruttolønnen, mens de i Italia er over 33 prosent.
Danmark, Nederland og Sverige har på sin side modeller som kombinerer en statlig minstepensjon med nær obligatoriske tjenestepensjoner investert i globale markeder. Økonomer vurderer generelt disse modellene som mer bærekraftige, men de krever også lengre yrkesliv. I Danmark er pensjonsalderen knyttet til levealderen og ventes å passere 74 år for yngre årskull rundt 2070.
En omlegging er likevel vanskelig. Å bygge opp fondsbaserte pensjoner krever flere tiår med kapitaloppbygging, og kan innebære at én generasjon må betale både for dagens pensjonister og sin egen framtidige pensjon.
– For meg gir det ingen mening å bruke en modell i dag som fungerte i en tid som ikke lenger er den samme. Jeg tviler på at jeg vil ha pensjon når jeg selv blir pensjonist, sier den 19 år gamle psykologistudenten Riana Sid-Ahmed i Paris.
