EU-kommisjonen vil sette nasjonale lovforslag om aldersgrenser i sosiale medier på vent mens det arbeides med felles regler for hele unionen.
Kortversjonen
- EU-kommisjonen stanser nasjonale lovforslag om aldersgrenser for sosiale medier for å unngå splittelse i unionen.
- Kommisjonen foreslår selv et generelt forbud for barn under 13 år og begrenset tilgang for de opp til 15 år.
- Land som Frankrike og Hellas får unntak fra utsettelsen fordi deres prosesser startet før EUs felles regelverk ble lagt fram.
Kommisjonen har stanset et østerriksk lovutkast som skulle forby barn under 14 år å bruke sosiale medier. EU-land må melde inn slike lovforslag til Kommisjonen, som skal kontrollere at de er i tråd med EUs regelverk, skriver Lemonde.
– Kommisjonen har besluttet å utsette alle utkast til nasjonale lover som overlapper med de framtidige, harmoniserte reglene, i tolv måneder, sa EU-talsmann Thomas Regnier torsdag.
EU-kommisjonen foreslo forrige måned å forby barn under 13 år å bruke sosiale medier. Barn opp til 15 år skal etter forslaget bare få begrenset tilgang under tilsyn.
Les også: Spørsmålet verdt 17 milliarder dollar: Er avhengighet av sosiale medier reelt?
Kommisjonen mener at nasjonale regler kan splitte EU ved å gi ulike aldersgrenser i medlemslandene. Brussel frykter også at landene vil ha mindre hastverk med å vedta felles regler dersom de allerede har egne ordninger.
– Vi må nå konsentrere oss om forhandlingene om EUs barnelov og sikre effektiv håndheving av reglene våre, sa Regnier.
Kommisjonen håper EU-landene og Europaparlamentet kan bli enige om regelverket i løpet av de neste månedene. Det vil likevel være unntak fra beslutningen.
Frankrikes lovforslag er blitt bedt om å bli omarbeidet, men ventes ikke stanset fordi Frankrike varslet Brussel før forslaget til felles EU-regler ble lagt fram. Hellas har også kunnet vedta egne regler, ettersom de ble utarbeidet lenge før september.
EU har ennå ikke avgjort saken for andre medlemsland, blant dem Italia og Slovakia.
Når staten slutter å lytte: åtte svakheter i statsstyringen bak Frankrikes oktoberopprør












