Tidligere generalstabssjef Gadi Eisenkot er foreslått av partiledere med flertall i Knesset til å forsøke å danne Israels neste regjering. President Isaac Herzog varsler at han vil kunngjøre sin beslutning søndag.
Kortversjonen
- Flertallet i Knesset har pekt på Gadi Eisenkot som sin foretrukne kandidat til å danne ny regjering.
- Eisenkot har sikret seg anbefalinger fra lister med 67 mandater, men mangler likevel et avklart flertall uten de arabiske partiene.
- Forhandlingene omfatter også mulige kompromisser med ultraortodokse partier om verneplikt og sikring av sentrale posisjoner i Knesset.
- Situasjonen kompliseres av påstander om valgfusk fra ytre høyre og USAs nylige stans i den årlige militærhjelpen.
Seks valglister med til sammen 67 av Knessets 120 mandater har pekt på Eisenkot som sin foretrukne kandidat. Fire andre lister, med 46 mandater, har anbefalt statsminister Benjamin Netanyahu, skriver Le Monde.
Anbefalingene betyr likevel ikke at Eisenkot har sikret seg statsministerposten. Dersom Herzog formelt gir ham oppdraget, må han skaffe tilstrekkelig støtte til en tillitsavstemning i Knesset innen 28 dager, eller 42 dager dersom fristen forlenges.
Støtte fra arabiske lister
Netanyahus blokk ble størst i valget 27. oktober, med 53 mandater, men manglet flertall. Torsdag valgte et alliert ultraortodokst parti å avstå fra å anbefale Netanyahu, noe som kostet ham sju anbefalinger.
Eisenkot hadde på sin side opprinnelig støtte fra lister med 48 mandater. To arabiske lister ga ham deretter sin støtte, slik at han fikk anbefalinger fra lister med 67 mandater. Eisenkot har imidlertid selv sagt at han ikke ønsker støtte fra de arabiske partiene.
– Hvis jeg ikke har et flertall på 61 mandater, vil jeg legge regjeringen fram for avstemning og også be Likud og alle de sionistiske partiene om støtte, sa Eisenkot i begynnelsen av oktober.
Krever kompromisser
Herzog ba partiene innse at ikke alle valgløfter kan holdes når valget ikke har gitt noen klar vinner. Han understreket at han ikke ba noen om å oppgi sine grunnleggende verdier, men etterlyste «originalitet og kreativitet, mot og velvilje».
Les også: Jerusalem som samtidens speil: den latinske patriarkens advarsel fra Det hellige land 🔒
En mulig vei til flertall er å få støtte fra ett av de ultraortodokse partiene, enten i regjering eller utenfor. Eisenkot har under valgkampen ikke utelukket en mindre streng reform av verneplikten for ultraortodokse religiøse studenter.
Yitzhak Goldknopf i det ultraortodokse partiet United Torah Judaism sa da han trakk støtten til Netanyahu, at hovedoppgaven er å sikre Torah-studentenes status gjennom lovgivning uten sanksjoner. En annen mulighet er støtte fra de to arabiske listene, men dette møter motstand blant velgere på høyresiden i Eisenkots leir.
Strid om valget og Knesset
Avigdor Lieberman, en av Eisenkots samarbeidspartnere, har avvist støtte fra de arabiske listene. – Vi må unngå et nytt valg, sa han mandag, og mente en stabil regjering raskt kan dannes uten Ra’am eller Felleslisten.
Partiene må også bli enige om sentrale posisjoner, blant annet vervet som president i Knesset. En avstemning kan komme 10. november, med mindre Netanyahus Likud klarer å stanse den.
Høyresiden og ytre høyre har samtidig fremmet påstander om mulig valgfusk. Påstandene er blitt gjentatt av Shin Bet-sjef David Zini, som ifølge Le Monde senere er blitt anklaget for ikke å ha opptrådt upartisk. Netanyahu har også anklaget de arabiske partiene for fusk og for å true den nasjonale sikkerheten.
Forhandlingene skjer dessuten etter at Donald Trump 3. november kunngjorde slutt på den årlige amerikanske militærhjelpen til Israel på 3,8 milliarder dollar. – Vi skal fornye og utdype dette partnerskapet og styrke det tverrpolitiske grunnlaget det har hvilt på i mange år, sa Eisenkot onsdag om forholdet til USA.
– De mest ekstreme stemmene representerer ikke flertallet i Israel 🔒
